Har du satt i gang et stort prosjekt, som å rydde ut av boden, men gått lei av alt før du ble ferdig? Er du ukonsentrert? Prokrastinerer du?

Det kan tenkes du har adhd.

Biter du negler? Er du ukonsentrert? Prokrastinerer du?

Snakk med legen din om angst.

Hender det at du ser på den samme tv-serien, igjen og igjen? Avbryter du folk? Er du ukonsentrert? Prokrastinerer du?

Kanskje du har autismespekterforstyrrelse.

I hvert fall om man skal tro videoene i den kinesiskeide appen Tiktok.

Lett å dele. 58 prosent av nordmenn mellom 18 og 29 år bruker Tiktok daglig, og der inne florerer det av innhold som handler om psykisk helse. Emneknaggen mental health har mer enn 100 milliarder visninger, og de mest populære videoene er likt, delt og lagret av millionvis av mennesker.

Videoer merket med den norske emneknaggen psykisk helse er blitt sett mer enn 159 millioner ganger.

På Tiktok videoblogger unge brukere om sine symptomer, diagnoser og medisiner. En laster opp videoer av seg selv, på vei til psykologen, en annen gråter på baderomsgulvet, den tredje er innlagt på psykiatriske sykehus. De deler tips og triks: Dette kan du spise dersom du er deprimert, slik snakker du med familien din om borderline personlighetsforstyrrelse, disse tingene sier du til en vanskelig fastlege. 

De forteller intime historier om spiseforstyrrelser, selvskading og selvmordsforsøk, mens de sminker seg, lager eggerøre, eller går tur med hunden.

– Det føles definitivt som det mest meningsfulle jeg kan bruke tiden min på, som er viktig fordi jeg tidvis sliter med intense følelser av meningsløshet, sier Tiktok-influenser Helene Fosse (30).

Hun legger ukentlig ut nye videoer på Tiktok, hvor hun har mer enn 14.000 følgere, og hennes mest populære klipp er sett mer enn 300.000 ganger. Videoene handler om hennes diagnoser, som tics og bipolar lidelse, tidvis intervjuer hun andre diagnosehavere, under titler som «Hva er en flashback?»; «Problemet med å ha autisme og adhd»; «Hvorfor får en C-PTSD?»

– Det er veldig lett for meg å dele. Og det er ikke så mye som skal til før du gjør noe revolusjonerende når det kommer til psykisk helse, fordi det er så tabubelagt, sier hun.

Underkommunisert. Dette er et sentiment som går igjen blant Tiktok-influenserne D2 har snakket med. De vil «dele», «destigmatisere» og «hjelpe». Kanskje ikke så rart – vi har å gjøre med en generasjon som har vokst opp med sosiale medier, hvor åpenhet er en dyd.

– Etter ungdomsskolen gikk jeg gjennom en depressiv periode, og slet med sosial angst, sier Elias Omberg (20).

Han har mer enn 30.000 følgere, og videoene hans, med titler som «Menns mentale helse», «Depresjon» og «Klarer du ikke slappe av?» er blitt likt 900.000 ganger.

Omberg forteller at han har gått til psykolog, både på grunn av behov for hjelp, men også «for å sparre», og han har «drevet selvstudier» av psykologifaget i flere år, et fag han «elsker». Et av hans forbilder er den kanadiske psykologen Jordan Peterson.

– Hvorfor er videoer som handler om psykisk helse så populært på Tiktok? 

– Det skyldes en manglende bevissthet rundt psykisk helse. Temaet er underkommunisert, og derfor blir det kjempepopulært på Tiktok, hvor folk kan velge selv hva de vil snakke om.

– Samtidig har vi unge det bedre enn noen gang før, men mange har fått sydd puter under armene. De mangler kunnskap om å håndtere problemene sine, og sykeliggjør seg mer enn nødvendig.

Rikets tilstand. Hvordan står det egentlig til med de unge, selve fremtiden i verdens syvende lykkeligste land? Ikke så bra, ifølge dem selv. 

Alt, fra selvrapportering til henvisninger og befolkningsundersøkelser, peker i samme retning.

– Konsensus blant oss som forsker på dette, er at når man spør ungdom selv, sier de at de sliter mer enn tidligere. Det er en trend vi har sett de siste ti årene, og gjelder særlig unge kvinner, sier Tilmann von Soest (48), professor ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo (UiO).

HUNT-studien, NTNUs helseundersøkelse, viser at antall unge kvinner med symptomer på angst har mer enn doblet seg mellom 1995 og 2019, fra 15 til 32 prosent. For unge menn har tallet steget fra 12 til 19 prosent. 

Ifølge Studentenes helse- og trivselsundersøkelse har andelen kvinnelige studenter som opplever psykiske plager økt fra 19 prosent i 2010, til 35 prosent i 2022. Økningen er også høy blant menn – fra 12 til 24 prosent.

Stadig flere unge som er henvist til spesialisttjenesten, får diagnoser for psykiske plager og lidelser, viser en undersøkelse publisert i Psykologisk Tidsskrift i april i år. Dette gjelder særlig «diagnoser innen angst, depresjon, og adferdsforstyrrelser».

Allerede i 2015 skrev A-magasinet at antall konsultasjoner hos psykolog blant unge under 18 hadde tredoblet seg på ti år. For voksne har konsultasjonene doblet seg. I 2021 varslet Apotekerforeningen en «kraftig økning» i unges bruk av antidepressiver, mellom 2019 og 2021. I aldersgruppen 5 til 20 år var økningen på over 30 prosent. 

Antall nordmenn som får utskrevet adhd-medisiner har doblet seg på seks år, med en økning på 40 prosent de siste to årene.

Von Soest peker på to mulige årsaker.

– Den første forklaringen er at unge i dag faktisk har det verre enn før.

Nøyaktig hvorfor unge nordmenn har det verre, vet ikke forskerne. Det kan være smarttelefonen, ensomhet eller utenforskap. Ungdommen selv sier at de er slitne av press forbundet med skole, studier og karriere.

 – Den andre forklaringen er at vårt syn på psykisk helse har forandret seg. Vi snakker om det mye mer, og på en helt annen måte enn tidligere. Ungdommer er ikke lei seg, de er «deppet». De er ikke nervøse, de har angst, sier von Soest.

– Vi lever i et samfunn med mye større åpenhet rundt disse temaene.

Verdens beste søkefelt. Det er en klisjé: Uansett hvilke symptomer du skriver inn i Googles søkefelt, ender du opp med en kreftdiagnose. Hodepine er hjernekreft, menssmerter er kreft i livmorhalsen, forkjølelse er lymfekreft. 

Men Generasjon Z, de som er født mellom 1995 og 2010, tar ikke lenger til Google når de lurer på noe. 

Siden 2021 har Tiktok vært den mest brukte søkemotoren blant unge med smarttelefon. 

– Våre studier viser at nesten 40 prosent av unge folk bruker Tiktok eller Instagram, hvis de for eksempel skal finne et sted å spise lunsj, sa Prabhakar Raghavan, senior visepresident i Google, under en teknologikonferanse i juli i år, ifølge The New York Times.

På Tiktok kan du laste opp korte videoer, og skrolle gjennom innhold som er matet til deg via en algoritme, og forutser hva du har lyst til å se på, basert på dine interesser. Tiktok har også et søkefelt som gir algoritmisk foreslåtte søk: Ser man for eksempel en video hvor noen lager spagetti bolognese, foreslår appen at du søker opp «bolognese, oppskrift».

Slik er det også med klipp som handler om psykisk helse, som har vært populært på Tiktok helt siden pandemien: Ser du en video hvor en ung jente forteller at hun har adhd, foreslår Tiktok at du søker på «adhd, symptomer, jenter». Og i motsetning til et Google-søk tar ikke Tiktok deg til Helsedirektoratets informasjonsside om adhd, men til nok en video, ofte laget av en bruker uten helsefaglig bakgrunn.

– Vi ser definitivt en økende interesse for psykiatriske diagnoser, og hvilke symptomer som hører inn under de forskjellige diagnosene, sier Ane Kvello (49), overlege ved barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling (Bupa) ved Vestre Viken Helseforetak.

 – At noe av dette skyldes blant annet det som skjer på Tiktok og i andre sosiale medier, hvor videoer om disse temaene jo er ekstremt populært, er ikke usannsynlig.

Individets lidelse. Tiktok er ikke den første plattformen hvor unge har snakket om sin egen psykiske helse – slik har vi holdt på helt siden bloggen, Instagram og Facebook kom på det tidlige 2010-tallet. 

– Det siste tiåret har vi sett en økt anerkjennelse av individets sensitivitet og lidelse, sier Ole Jacob Madsen (45), professor ved Psykologisk institutt ved UiO. 

I 2018 utkom hans bok «Generasjon prestasjon – hva er det som feiler oss?» 

Her forsøker Madsen å forstå hvorfor unge nordmenn opplever en økning i psykiske helseplager. «Unge i dag føler at de tidlig må planlegge og disiplinere seg for framtiden, prestere optimalt på skolen, på treningssenteret, og på sosiale medier som Snapchat, Instagram og Facebook», står det på bokens bakside.

– Samtidig er utdannelse og jobb blitt stadig viktigere. Flere må gjennom et langt utdannelsesløp, de internaliserer tidlig at de ikke kan jobbe i en butikk uten noen formell kompetanse. Unge må ta et veldig stort ansvar for seg selv og sin fremtid.

Madsen viser til selvhjelpslitteraturen, som han også har skrevet en bok om: «Det er innover vi må gå – en kulturpsykologisk studie av selvhjelp» fra 2014.

 – Siden den gang har mye av innholdet fra selvhjelpslitteraturen forflyttet seg til sosiale medier, hvor influensere snakker om at du har alle ressursene i deg selv, du bærer på nøkkelen til å gjøre deg selv lykkelig. Dersom du bare gjør som dem, kan du bli rik, sterk og populær.

Følsomhetsbølgen. Det kan virke som om populærkulturen har gjennomgått en slags følsomhetsbølge. Influensere forteller om angst og depresjon. Russelåtmaker Tix har gått fra å synge at det er «lov å være hore», til å snakke om selvmordstanker i NRK-programmet «Lindmo». Machogutta i tv-serien «Rådebank» dedikerer en hel sesong til å snakke om menns psykiske helse. 

Aftenposten, VG og P3 Meninger publiserer ukentlig tekster skrevet av unge mennesker, som forteller om hvordan de har det. Selv journalister vil dele: NRKs Bahare Viken skrev nylig om sin egen abort i VG, programleder Niklas Baarli ble «liggende med angst og krampegråt», og kommentator Selma Moren har flere ganger skrevet at hun «følte seg dum» i oppveksten, fordi hun har diagnosen dyskalkuli.

– Alle har jo en psykisk helse, sier tiktoker Helene Fosse.

– Jeg tror det er et enormt behov for å kommunisere hvor tøft det er å leve med disse tilstandene, og jeg er så glad for at sosiale medier har gjort det mulig for folk å fortelle sine historier til verden.

Alle Tiktok-brukerne D2 har snakket med, forteller at de får nesten utelukkende positive tilbakemeldinger på videoer om psykisk helse. Følgerne deres er «takknemlige», de «kjenner seg igjen», og blir inspirert til å oppsøke hjelp.

– Når jeg er ute på byen, kan menn og gutter komme bort til meg og fortelle at videoene mine har hjulpet dem, de gråter og sånt. Det er veldig sterkt å kjenne på, sier Gard Øksendal (26).

Øksendal tror folk, spesielt menn, henvender seg til ham etter noen øl på byen fordi de ikke tør ellers. Han har 107.000 følgere på Tiktok. Enkelte av videoene hans er sett opp mot 200.000 ganger, og handler om alt fra panikkangst til tilgang på psykisk helsehjelp i Norge. 

– Jeg tror også at psykisk helse er et tema som engasjerer, fordi det kan være polariserende, og varme algoritmene. Vi reagerer jo på store følelser, så det er ikke rart at en video hvor noen for eksempel gråter, blir sett veldig mange ganger.

Sex selger, pleier man å si. Kan det også være slik at følelser og psyke selger?

– Dårlig psykisk helse er blitt en slags trend, spesielt på Tiktok, sier Lilly Pedersen (20).

Hun har slitt med spiseforstyrrelsen anoreksi, og viser frem tilfriskningsprosessen på sin Tiktok-profil. Mange av hennes videoer, som til sammen har fått mer enn 300.000 likerklikk, handler også om andre aspekter ved psykisk helse, som ensomhet, press og stress.

– Ikke alt psykisk helse-innhold på Tiktok er bra, sier hun.

– Det er mye romantisering av psykiske lidelser, som er veldig trist og veldig skadelig.

Et trangere samfunn. Ane Kvello, overlege ved Bupa i Vestre Viken, forsøker å følge med på det som legges ut av psykisk helse-innhold på Tiktok, forteller hun – ikke nødvendigvis fordi hun vil, men fordi hun må.

– Vi som jobber med barn og unge, må kjenne til og kunne dette her.

Hun får stadig unge pasienter inn på behandlingsrommet, som lurer på om de kan ha adhd, autisme, eller andre diagnoser, fordi de har sett en video på Tiktok der de kjenner seg igjen.

– Det er en økende interesse for, og kunnskap om, psykiatriske diagnoser. Og det er masse ved det som er kjempefint! Den villede destigmatiseringen av psykisk helse er en bra ting. Men sosiale medier går kjempefort, mye raskere enn evidensbasert medisin.

Hennes unge pasienter bruker ord og uttrykk som ennå ikke er godt etablerte i fagmiljøet, forteller Kvello. De snakker om maskering av symptomer, en mestringsmekanisme for dem med adhd eller autisme, og om nevrotypisk og nevroatypisk, til tross for at dette egentlig ikke er etablerte fagbegreper. 

– Ting som er helt nytt, og kanskje ennå ikke forsket på, får fotfeste i denne Tiktok-bølgen av helseinformasjon. Den etablerte sannheten på sosiale medier fester seg veldig raskt.

Det er helt naturlig at unge begynner å lure på om de har en diagnose selv, etter å ha sett videoer som beskriver symptomer på angst, depresjon, adhd, you name it, synes Kvello. Hun husker tilbake til sin egen studietid, bøyd over bøkene, hvor alt dette som kan ramme et stakkars menneskesinn, befant seg. Innimellom kunne hun tenke: «Jøss, kanskje jeg virkelig har dette?»

– Psykiatriske diagnoser er jo ikke en bakterie vi har dyrket frem, og vet nøyaktig hva er. Det er fenomenologiske beskrivelser, en samling av symptomer som ofte opptrer sammen.

Og kanskje er det ikke så rart at unge nordmenn opplever disse «samlingene med symptomer», akkurat nå. I 2022 kom en undersøkelse fra NHO som viser at 50 prosent av unge tror at deres generasjon får det verre enn forrige. Like mange tror det vil bli tøffere å få jobb om ti år enn i dag. Blant de yngste, dem mellom 15 og 19 år, er nesten halvparten urolige for at de ikke skal få jobben de ønsker seg, eller greie å prestere bra nok på studiet de går på.

En kan bli både deppet, stresset, engstelig og ukonsentrert av langt mindre.

– Det samfunnet vi har laget oss nå, åpner for at flere skal få en diagnose, fordi det er vanskeligere å passe inn. Kanskje flere har disse smertene eller denne dysfunksjonen enn de ville hatt dersom de levde i en annen tid, sier Kvello.

Individets tid. Vi eksisterer ikke et vakuum, men går til enhver tid med samtiden inne i oss. I august skrev Morgenbladets kommentator Lena Lindgren om den franske nevrologen Jean-Martin Charcot, kjent for sitt arbeid med hysteri. 

På 1800-tallet holdt Charcot ukentlige forelesninger hvor han viste frem sine påstått hysteriske pasienter. Foran et publikum, som besto av berømte dansere, sangere og skuespillere, gikk pasientene inn i hysterianfall. De ristet, skrek, gråt og besvimte. En av Charcots pasienter, Marie Wittmann, ble så berømt for sine anfall at hun fikk tilnavnet «dronningen av hysteri».

Nå tror man hysterianfallene skyldes en rekke tilstander, som schizofreni eller panikkangst. Lindgren skriver at det eksisterer en bred enighet blant moderne forskere om at hysteri var «fysiske utslag av ulevelige, trange rammer, eksistensielt og seksuelt, for viktoriatidens kvinner». Hysterikerne kan ha blitt syke av tiden de levde i.

– I dag ser vi en tendens til individualisering, sier von Soest, psykologiprofessor ved UiO.

– Alle skal være sin egen lykkes smed. Det er ikke usannsynlig at unge som ikke lykkes like godt, ender opp med å vende det innover, fortsetter han.

Ane Kvello tror at det kan oppleves «litt stas» med enkelte diagnoser, som autisme, adhd, depresjon og angst. 

– Da jeg vokste opp, hadde man alle disse ukebladene med spørreskjemaer og sånt, slike personlighetstester. Unge i dag har jo også et behov for å forstå seg selv, sier hun. 

– Jeg tror det er ganske menneskelig. Man kan ha lyst til å kategorisere seg selv, ofte har man lyst til å være litt spesiell. 

Sykdomsmodellen. Tiktoker Helene Fosse mener det stort sett er et gode at unge mennesker deler om sin egen psykiske helse på sosiale medier. Det finnes noen unntak; når folk som er i en veldig sårbar situasjon deler, for eksempel. Eller videoer som inneholder feilinformasjon.

 – Men … jeg hørte nettopp en podkast hvor de snakket om prokrastinering, sier hun.

– Det var som om du prokrastinerer hvis du ikke er produktiv 24/7. Da er det liksom et symptom du har. Men det er da ingen som er produktive hele tiden?

Fosse pauser litt, før hun nok en gang forteller hvor viktig det er at unge mennesker snakker om «det generasjoner før oss har forsøkt å undertrykke og ignorere».

– Men jeg tror det kan være et problem at folk ender opp med å diagnostisere veldig normale følelser, etter å ha tilbrakt for mye tid på Tiktok. Det tror jeg. 

I Danmark pågår en fagdebatt om psykiatrien. En nylig studie viser at 82 prosent av dansker har fått behandling for en psykisk lidelse, en eller annen gang i løpet av livet, og en halv million går på antidepressiver.

Den danske psykologen Jonas Vennike Ditlevsen tar til orde for å «legge ned psykiatrien».

– Det jeg motsetter meg, er den sykdomssentrerte modellen – at vi antar at folk som lider psykisk, har psykiske sykdommer. Vi må slutte å plassere problemet inni hodene på folk. Det er patologisering – en sykeliggjøring av psyken, sa han til Morgenbladet i november i fjor.

Ditlevsen vil «teste psykiatrien opp mot et system som slutter å spørre hva som er galt med deg, og begynner å spørre hva som har skjedd med deg».

– Det kan virke som om vi til en viss grad har mistet spørsmålet «hvorfor føler folk det de føler?» sier overlege Ane Kvello.

– Til syvende og sist er det et filosofisk spørsmål. Hvor mange av oss skal ha en diagnose? Hvor mange av oss skal plassers utenfor den stadig trangere «normalen»?

Tragediens lesebok. Det er virkelig nitriste greier – eller er det det? For tross stadige avisoverskrifter om psyk ungdom, tross gråting på tv og sosiale medier, tross selvrapportering om angst og stress, har norsk ungdom aldri hatt det så bra som nå. 

– Det kan tenkes at unge i dag har høyere forventninger til livet, sier Ole Jacob Madsen.

Han viser til at Finland for sjette år på rad er blitt kåret til verdens lykkeligste land. 

Finnene har både sosial velferd og frihet, akkurat som nordmenn. I en VG-kronikk fra 2021 peker finske Sanna Sarromaa på en mulig årsak til våre nordiske naboers lykke: finnenes lave forventninger til livet.

 – Når forventningene blir for høye, og vi har en demokratisering av valgfrihet, der flere grupper og individer har muligheten til å skape seg et godt liv, blir det en stor fallhøyde når ting ikke går som det skal, sier Madsen.

Hvordan skal problemet løses? Politikerne, fra mørkeblått til ildrødt, har gjennom et tiår økt pengebruken i behandlingsapparatet, gjennom en utbygging av psykisk helsetilbud i kommunene, og innsprøyting av midler i skolehelsetjenesten. Høyreregjeringen har sørget for at skoleelever skal lære mindfulness og stressmestring i klasserommet.

Madsen har et annet forslag: I «Generasjon prestasjon» tar han til orde for å innføre «Tragediens lesebok» i skolen. Han vil gi barna Nietzsche og Schopenhauer, og fortelle dem at livet innimellom er «jævlig».

– Forslaget er litt kødd, men jeg mener det egentlig.

Tankene går til en scene i HBO-serien «The Sopranos», om mafiaen i New Jersey på det tidlige 2000-tallet. Den nyinnvidde mafiosoen Christopher Moltisanti er allerede utslitt av gjenglivets brutalitet, og klager til sin eldre kollega, Paulie Gualtieri. 

– Do you ever feel like nothing good was ever going to happen to you? spør Moltisanti. 

– Yeah, and nothing did, svarer Gualtieri, verdensvant og grå i manken.

– So what?