«Dette er et bevis på at det er mulig å bygge høyt og stort med et miljøvennlig materiale.»

Det var en vårdag i 2019, og Brumunddal hadde satt verdensrekord: På mjøsbredden langs E6 åpnet eiendomsutvikler Arthur Buchardt dørene til verdens høyeste trehus. Over 80 meter høyt med leiligheter, restaurant og hotell i 18 etasjer. 

«Nå har brumunddølene fått stoppeffekten som kan lokke folk til byen deres», skrev Aftenposten.

Mjøstårnet skulle innlede en ny epoke for hele byggebransjen: bort fra fossile byggematerialer mot en grønnere fremtid i tre. Buchardt ønsket å gjøre sitt for å følge opp Parisavtalen, fortalte han senere bransjenettstedet Tenk Tre: 

«Bygger vi høyhus i tre, sparer vi atmosfæren for enorme utslipp.» 

ALLE GODE TING ER TRE. Det er som om lukten av sløydsal har lagt seg over landet.

Nylig startet byggingen av studentboliger i massivtre til 400 millioner kroner i Kristiansand. Skogløse Svalbard har fått sin første skole i massivtre. 

Snøhettas nye høyhus i Nydalen i Oslo er dekket av trepanel. Og arkitektkontoret Oslotre har lansert store visjoner: en helt ny bydel – 10.000 boliger av tre – sørøst i hovedstaden. «Bare ved å bytte til tre kan utbyggerne halvere CO₂-utslippet», sa arkitekt Jørgen Tycho, daglig leder i Oslotre, til Aftenposten i fjor sommer. 

Norges største næringsbygg i tre, Valle Wood, tegnet av Lund + Slaatto, er oppført på Helsfyr i Oslo: «Å bygge i tre er et av de beste klimatiltakene vi kan gjøre», står det på kontorbyggets nettsted. 

Til våren åpner også Stordalen-hotellet Wood Hotel over åtte etasjer i Bodø. Det skal bli verdens største hotell i tre. 

Det kan det virke som om det er blitt en konkurranse i å bygge høyest, størst og mest i tre – for å redde klimaet. Også Norske myndigheter støtter dette tre-crushet: De seneste årene er en rekke skoler og andre offentlige bygg reist i massivtre, med støtte fra Miljødirektoratets Klimasats-ordning. Å bygge i massivtre er dyrere – men klimasmart, er tanken. Siden 2016 er det delt ut over 100 millioner kroner til prosjekter som går på økt bruk av tre, ofte i kombinasjon med andre klimatiltak. 

Nylig ble det også satt rekord for nye landbruksbygg i tre. Årsaken er en raus, ekstra støtte fra Innovasjon Norge til bønder som bygger i tre: 120 millioner kroner ble delt ut fra 2020 til 2022 – og ordningen er videreført. 

– Vi mener det er mest klimavennlig å bygge i tre, skriver landbruksminister Geir Pollestad (Sp) i en epost til D2.

Budskapet fra politikere, arkitekter, utbyggere – og treindustrien – er tydelig: Tre en del av naturens kretsløp, det er fornybart og karbonnøytralt. 

– Det er en latterlig påstand, sier Timothy Searchinger, forsker ved universitetet Princeton i USA, på telefonen.

 I sommer publiserte han og kolleger en artikkel i det prestisjetunge tidsskriftet Nature, basert på nye og omfattende beregninger: Hugging av skog har oversette konsekvenser for klimaet. 

Searchinger tar et oppgjør med forestillingen om at det er så klimavennlig å bygge i tre.

– Jeg tror at denne ideen har fått slå rot, fordi den er nyttig, både økonomisk og politisk, og også konseptuelt, sier han. 

– Jeg mener: Hvem liker ikke trehus?

GAVEPAKKEN. I Norge har vi lang tradisjon for å bygge i tre. Men på starten av 1900-tallet ble den såkalte murtvangen innført: Flere bybranner, som kulminerte med at Ålesund brant i 1904, satte en stopper for å bygge store trehus i byene.

Betongen ble århundrets foretrukne byggemateriale, anvendelig og holdbar, men med store omkostninger for miljøet. Ifølge Cicero, senter for klimaforskning, skyldes minst sju prosent av verdens klimagassutslipp sementproduksjon alene. 

Men på 1990-tallet ble et nytt materiale oppfunnet: Massivtre skulle få opp farten i trebyggeriet igjen. Nå kalles det gjerne krysslimt tre, planker limt sammen på en måte som gir stor styrke. Omtrent på samme tid ble de gamle brannlovene opphevet, og høye trehus ble igjen lov.

En «sterk og lett utfordrer» til betong, meldte Teknisk Ukeblad i 2000, da elementer i massivtre begynte å innta Norge. 

Samtidig kom klimasaken stadig høyere på agendaen. 

– Den kom som en gavepakke til skognæringen, sier forsker og sosiolog Håkon Aspøy ved Norsk institutt for naturforskning (Nina).

Her hjemme forsto skognæringen raskt verdien av å argumentere med klima for å drive mer intensivt skogbruk, hevder han.

– Det er et narrativ som har passet godt med skognæringens agenda. 

Siden tidlig 2000-tall har også norske politikere jobbet for å få fart i trebruken, blant annet gjennom Innovasjon Norge. Strategien var å få med skognæring og treindustri, universiteter og arkitekter i ulike prosjekter, som Trefokus, Treprogrammet, Trebruk, Tretorget og Tredrivere. 

Flere medier, også D2, skrev etter hvert om arkitekter som ville redde klima ved å bygge høyhus i tre.

I 2018 meldte Teknisk Ukeblad at «klimafokus» hadde sendt «tømmerprisene til himmels»: Bare de siste to årene hadde de steget med 50 prosent. Da det nye bransjenettstedet Tenk Tre presenterte seg i 2019, var målet å «vise hvordan skog og tre kan bidra i klimakampen».

Forklaringen til bransjen er enkel: Trær suger opp CO₂ når de vokser og slipper den ut når de råtner eller brennes opp. Hvis vi blir flinkere til å bruke tre, kan C0₂ lagres i trehus fremfor å slippes ut: Du har «et karbonlager». Når huset rives, slipper CO₂ ut, men da fanges det uansett opp av de nye trærne som er blitt plantet i skogen, skriver TenkTre:

«Trær rydder opp etter seg selv!»

KARBONSLUKET. – Vel, tømmer er ikke karbonnøytralt, sier Timothy Searchinger matt.

Forestillingen vår om at trebygging er så bra for klima, beror på flere logiske brister:

– Den første er å påstå at det er ok å hugge tømmer, så lenge det er balanse; så lenge det blir plantet ny skog, sier forskeren, som også jobber i World Resource Organization.

– Hvis du ikke hadde hugget trærne, så ville skogen tatt opp mer karbon, og lagret mer karbon.

At skogen er fornybar, betyr altså ikke at hugsten skjer uten omkostninger. Når Searchinger og teamet hans studerte de faktiske utslippene forbundet med tre, og om det er en klimafordel å erstatte betong og stål med tre, er svaret oftest nei: Å hugge trær, og vente på at nyplantede trær skal suge opp like mye som de gamle ville gjort, vil øke CO₂-utslippene i mange tiår fremover.

– Ved å hugge nå, kommer vi til å øke CO₂-konsentrasjonen i atmosfæren for de neste to tiårene, som er tidsrommet da vi virkelig trenger å gjøre mest for å bremse klimaendringene, sier han.

Bildet av trehuset som et karbonlager, er også misvisende, mener han. Hvis du kunne hugge et tre og bruke hver rubbel og bit og barnål til å bygge, ville det kanskje vært sant:

– Men sånn er det ikke. 

OPPSKRYTT. Se for deg et tre: krokete grener, bustete tretopp, barnåler, bark og rot. Stammen er dessuten rund, noe materialer sjelden er. I tillegg går halvparten av skogen som hugges i Norge, ikke til byggematerialer i det hele tatt, men til papir, papp, plater og bioenergi.

– Problemet med å bruke trevirke til å bygge, er at bare en liten andel av tømmeret – kanskje 25 prosent – faktisk ender opp i varig lagring, sier samfunnsøkonom Bjart Holtsmark.

– CO₂-lagring i bygg er veldig oppskrytt. 

Det betyr at rundt 75 prosent av trærne som hugges, blir til CO₂-utslipp ganske raskt, noe Holtsmark, og Searchinger, mener vi snakker altfor lite om. 

Holtsmark har jobbet som forsker i SSB i en årrekke, og publisert artikler i velrenommerte tidsskrifter om hvordan mer hugst vil føre til økte klimagassutslipp i hele dette århundret – også hvis en del av tømmeret blir brukt i bygninger, og karbon blir lagret på den måten.   

– En del av forskningen som konkluderer med at tre er klimavennlig, baserer seg utrolig nok på modeller der skogen bare består av stammer, sier Holtsmark.

Han er opptatt av at trær blir hugget i en alder der de kunne sugd CO₂ i mange flere år, og at dette tapet av CO₂-opptak ikke blir regnet med.

Å nå gjennom med forskning som utfordrer forestillingen om tre som klimavinner, har vært vanskelig, forteller Holtsmark, som nylig gikk av med pensjon.

– Det er en sterk lobby, som har vært veldig flinke, sier han, om treindustrien.

– De har drevet en aktiv informasjonskampanje basert på – etter min mening – utdatert forskning.

LAGT I SKUFFEN. Det er en kontinuerlig kamp om kunnskap. Og den kampen vinner ofte skognæringen, hevdet tre sosiologer nylig i en artikkel, i antologien «Hvem har makt i norsk klimapolitikk?».

Såkalt intensivt skogbruk, med flatehugst, monokultur og planting har lenge hatt «nærmest totalt» gjennomslag i Norge, mener de.

– Mye tyder på at flatehugst fører til karbonutslipp, og reduserte karbonlagre over og under bakken. Men den erkjennelsen er nok ikke helt til stede i fortellingen om at det er klimavennlig å bygge i tre, sier forsker Håkon Aspøy ved Nina, som har vært med å skrive artikkelen. 

Der står det at mye forskning viser at skogens evne til karbonlagring og karbonfangst ivaretas best om vi lar den eldste skogen stå. Forfatterne spør: «Hvordan er det mulig for skiftende regjeringer å agere som om denne forskningen ikke finnes?»

– Mye av kunnskapen som har pekt i andre retninger, er lagt i en skuff, sier Aspøy.

– Når noen forskningsfunn blir marginalisert, så mister man deler av kunnskapsgrunnlaget for politiske avgjørelser.

HUGSTEN ØKER. Langt inni skogen i Stange, i Innlandet, ligger Sørli, Norges nest største jernbaneterminal for tømmer. Her er stokkene stablet bortover så langt øyet kan se, med et tynt snølag over.

Aldri er det hugget mer tømmer i Norge enn de siste tre årene. Salget av trematerialer økte med 26 prosent fra 2020 til 2022, ifølge Treindustrien. Nå skal denne terminalen utvides, forteller Siv Myrvold, leder for tømmerterminaler i Bane Nor.

Hun forteller hvor fint det er å jobbe et sted som lukter så godt. Og at det beste for klimaet er å transportere tømmeret på tog.

– Ett tog kan erstatte 40 lastebiler, sier Myrvold.

Men hva skjer før trærne havner her? 

De seneste årene er forskere blitt mer opptatt av klimagassutslippet fra hugstflater. I Norden er opptil 80 prosent av karbonet lagret under bakken, og hugst vil gjøre at noe av dette slippes fri. Det er utslipp som heller ikke «teller» i trematerialenes klimaregnskap.

– Det synes jeg høres rart ut, sier Line Nybakken, professor i skogvitenskap ved NMBU, som forsker på klimagassutslipp fra hugstflater.

Hun forteller at tallene spriker for hvor store utslipp det er fra en hugstflate, og hvor lenge det foregår – det er komplisert å måle. 

– Men det er et betydelig utslipp.

TRESKALLENE. Det er formiddag på det furubekledde kontoret til Rune Abrahamsen, administrerende direktør i Moelven Limtre, landets største limtrefabrikk, som hadde prosjektansvar for Mjøstårnet. Abrahamsen tror det er landets mest befølte bygg. 

– Det var en milepæl at lille Norge klarte det, sier han, og forteller om tafsingen: Folk liker å lukte på tre, føre fingrene over årringer og kvister. 

2023 var et dårlig år for byggebransjen, noe også Moelven Limtre merket. Men økningen i salget av limtre har vært god de foregående årene, med en topp i 2022. Også den norske produsenten av massivtre, Splitkon, har opplevd stor økning i salget.

– Arkitektene elsker det, sier Rune Abrahamsen.

Den danske stjernearkitekten Bjarke Ingels står bak The Plus, Vestres nye møbelfabrikk, som i stor grad er bygget i massivtre. I Stavanger har arkitektkontoret Helen & Hard tegnet Finansparken, bygget i massivtre, og eksemplene er mange flere.

Innovasjon Norge har jobbet for å få med arkitektene på å bygge mer i tre, særlig i byene. En strålende idé, mener Jørgen Tycho, partner i arkitektfirmaet Oslotre.

Han står bak de prisbelønnede næringsbyggene Lumber 4 i Kristiansand, og Redd Barnas nye hovedkontor på Hasle i Oslo, bygget i tre fra innerst til ytterst.

– Når vi bygger med tre i stedet for betong, så ser vi ut fra egne prosjekter at vi oppnår 40 til 60 prosents klimagassreduksjon, sier Tycho. 

Fortsatt blir en liten andel av nye bygg i Norge oppført i tre, rundt fem prosent, forteller Tycho. Nå vil han betongbyggingen i de store byene til livs, og mener «vi bygger oss til elendighet».   

– Vi er nødt til å tenke annerledes.  

Nå tror han bygging i tre er i ferd med å løsne, og tar klimakritikken med ro.

– Det er bra at det er diskusjon rundt skogen, men noe må vi bygge med. Jeg har tro på å bruke naturen på en mer fornuftig måte, å innordne oss i naturens intelligens og system. 

Han er opptatt av å bruke kun miljøsertifisert trevirke, som er en garanti for at tømmeret kommer fra bærekraftig skogbruk. 

Men er det egentlig det?

GAMMELSKOGEN. I fjor fortalte NRK at det er meldt inn 200 tilfeller av brudd på miljøreglene i norske skoger de siste åtte årene, der områder med for eksempel truede arter er hugget – og tømmeret likevel ble miljøsertifisert.

Ofte er det snakk om hugst i såkalt naturskog – gammel skog som ikke har vært flatehugget før, og som gjerne har stort biologisk mangfold.

– Ja, er du gæren, sier arkitekt Jørgen Tycho på spørsmål om naturskogen burde vært spart.

– Jeg skulle ønske at gammelskogene heller i stor grad kunne utvides i stedet for å krympe inn. Vi må verne om naturmangfoldet, og bli mer effektive i materialutnyttelse og skogproduksjon. 

Men også for klimaet er det viktig å ta vare på naturskogen, mener Jogeir Stokland, seniorforsker ved Nibio, Norsk institutt for bioøkonomi. 

Han forteller at rundt 25 prosent av skogen i Norge er slik skog – men den blir stadig hugget, og minker.

– Den mest effektive bruken av skogen, for å redusere CO₂-konsentrasjonen i atmosfæren, er å la denne gamle skogen stå, sier Stokland, som forsker på CO₂-opptak i eldre skog. 

Før jul foreslo USAs president Joe Biden å forby hugging av gammelskog – fordi den er så viktig for klima og karbonlagring.

Stokland forteller at trær tar opp CO₂ i mange år etter hugstmoden alder: En gran kan ta opp CO₂ helt til den blir 200–300 år, og noen steder enda eldre. Nå hugges en gran gjerne når den er rundt 80 år, og vi går glipp av en «stor klimapositiv effekt», som er undervurdert i offentlig debatt, mener Stokland.

– Når naturskoger blir stående i flere hundre år, vil de bygge opp karbonlagre som er flere ganger større enn i den 80-årige hugstmodne skogen, sier Stokland, som mener dette vil mer enn oppveie karbonet som ville blitt lagret i treprodukter etter en hugst.

Han mener at det bør være mulig å opprettholde dagens avvirkning her til lands – og samtidig la naturskogene forbli urørt.

DET LANGE TIDSPERSPEKTIVET. – Det er ingen garantert karbonlagring å la skog stå, sier Gunnhild Søgaard, forskningssjef ved Nibio, som har vært med å skrive flere offentlige rapporter om skog og klima. 

Søgaard mener at selv om vi skulle få mer skog, som Princeton-forskeren Searchinger ønsker, og mer gammel skog, så er ikke dette et sikkert karbonlager: Skogen kan bli drept av biller og sopp, blåse ned eller få andre skader. Utslippskuttene vi får ved å bruke tre i stedet for betong, som er skyld i fossile utslipp, er permanente. Det er de fossile utslippene som først og fremst må stanses.

– En kan ikke sammenligne fossilt CO₂ og grønt CO₂ direkte slik de gjør, sier Søgaard.

Searchinger tar feil, mener hun: Det er klimavennlig å hugge skog, så lenge en del av tømmeret blir brukt i bygninger, skogen drives bærekraftig, og man har et langt tidsperspektiv. 

Ser man derimot kortsiktig på det, har Searchinger rett:

– Det raskest virkende tiltaket for å øke CO₂-opptaket i norsk skog, vil være å redusere hugstvolumet.

Søgaard mener vi heller bør vurdere effekten i slutten av århundret, som ifølge henne er i tråd med klimakonvensjonen. Det mener også landbruksminister Geir Pollestad.   

– Alle som argumenterer mot bruk av skog i klimasammenheng, inntar en kortsiktig tidshorisont ved å hevde at utslippene etter hugst vil øke i mange tiår fremover, skriver han i en epost.

Landbruksministeren påpeker at klimadugnaden handler om å stabilisere konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren på et nivå som forhindrer menneskeskapt oppvarming av klimasystemet – med en tidshorisont på 100 år. 

Han viser også til FNs klimapanels siste hovedrapport, der det står at tre fra bærekraftig skogbruk kan ha klimapotensial, ved å bidra til langtlevende produkter, resirkulering og erstatning av fossile alternativer.

 – Hvis deler av treet vi hugger blir til materialer i et hus, så holdes karbonet borte fra atmosfæren gjennom bygningens levetid. Samtidig har biomassen fra treet erstattet fossil energi og byggeråstoff med høyere utslipp i produksjonsprosessen. Det er dette som kalles et «grønt skifte». 

REGNSKAPET. Fra sommeren 2023 må alle utbyggere av større bygg lage klimagassregnskap – og flere har laget slike i flere år allerede, basert på såkalte livsløpsanalyser.

Hvor mye CO₂ ble sluppet ut for å produsere og frakte betongen i muren? Treet i panelet? Glasset i vinduene? Summen blir klimagassutslippet fra byggets materialer. Her kommer trematerialer ofte ganske heldig ut, fordi selve treet regnes som «karbonnøytralt»: Mens sement for eksempel stort sett har store utslipp i selve tilvirkningen, har tre null. 

 Det er solen selv, og CO₂, som har sørget for veksten gjennom fotosyntesen, og når bygget blir revet, vil den samme mengden CO₂ forsvinne ut i atmosfæren igjen – det er tanken. 

Denne påståtte karbonnøytraliteten til trematerialer får Searchinger til å sukke i telefonen. Han kaller det en «bisarr» påstand. Mens Holtsmark mener at «alle oppegående mennesker» vet at dette er feil, og at de som forsvarer denne måten å regne på, må være «kraftig faglig akterutseilt».

De to forskerne mener at store utslipp på denne måten ikke telles med.

Det er Direktoratet for byggkvalitet som har utarbeidet hvordan klimagassregnskap skal lages – og senioringeniør Ingunn Marton forteller at disse skal beregnes etter metodikk beskrevet i internasjonale standarder. Her blir trematerialer sett på som tilnærmet karbonnøytrale.

– Beregning av klimagassutslipp fra trematerialer er komplisert. Det er fremdeles for lite kunnskap om hva som skjer med skogens karbonfangst og lagring etter hugst. Dermed er det bare utslipp fra drift av hugstmaskiner, transport, tilvirkning av materialer og vedlikehold som regnes med, sier hun.

«BARE TULL» – Det er skandaløst, sier John Erik Reiersen, daglig leder i Betong Norge, om Innovasjon Norges støtte til Tredrivere.

Han kaller dem en «ren påvirker-organisasjon» som får drive «massiv markedsføring» mot politikere i fylker og kommuner, og som fører til en «monopolisering som roter til alt». Bransjen mangler dokumentasjon på at tre er så mye mer miljøvennlig, mener han:

– Da kan man ikke hoppe fra det å være ambisiøs på klima, til å si at: da bygger vi i tre.

De siste årene har Reiersen kjempet mot det han mener er konkurransevridende støtte til bygging med tre. For to år siden klaget han Innovasjon Norge inn til EØS-avtalens overvåkningsorgan Esa, for å gi treindustrien «urimelige fordeler».

I fjor klaget han massivtre-produsenten Splitkon inn til Forbrukertilsynet for «villedende markedsføring» og «åpenbar grønnvasking av byggevarer», blant annet fordi Splitkon reklamerer med at «tre er det mest miljøvennlige byggematerialet vi har». 

Splitkon ønsker ikke å kommentere noen utspill fra Betong Norge, men påpeker at Forbrukertilsynet har avvist klagene. De understreker at miljø og bærekraft i et fremtidsperspektiv, har stort fokus i selskapet og er vesentlige årsaker til fremgangen det globale trebyggeriet opplever hver eneste dag.   

– Den påståtte klimaeffekten for tre er ikke kunnskapsbasert, sier Reiersen, som mener at tre sjelden blir sammenlignet med de mest klimavennlige betongtypene. 

Slik kan en utbygger si sånt som at en ny bygning i tre har 50 prosent lavere klimagassutslipp.

– Det er bare tull, sier han.

At klimagassregnskap ikke gir entydige svar, bekrefter Ingunn Marton i Direktoratet for byggkvalitet. Nylig sammenlignet Direktoratet tre ulike verktøy, som beregner klimagassutslipp fra bygg, og fant store sprik, i noen tilfeller 40 prosent. 

– Vi ser nå på hva som skal til for at de ulike klimagassverktøyene skal gi mer entydige svar, sier Marton.

FORSKJELLENE. DN har snakket med to eksperter på klimagassregnskap for bygninger, som ikke ønsker å stille til intervju. De mener at det er feil å si at tre generelt er mer klimavennlig enn stål og betong – også med dagens regnemåte.

Ser man på miljødeklarasjonen for massivtre fra Splitkon, har dette et utslipp på 90 kilo CO₂ per kubikkmeter, mens en lavkarbonbetong har et utslipp på 94 kilo CO₂. Legger man til armering av betongen, blir det 110 kilo. De fleste typer betong har høyere utslipp, men ekspertene mener at poenget uansett er at det kommer an på hvordan materialene brukes: Ofte trengs det for eksempel mer tre, for å få samme funksjon som betong. 

Likevel blir treets klimafordel stadig gjentatt, ikke minst av politikere. 

TREDRIVERNE. «Vi er opptatt av at når vi skal bygge nytt regjeringskvartal, så skal vi ha et stort innslag av tre fra norsk byggeindustri.»

Det sa en hjelmbekledd statsminister Jonas Gahr Støre da han var på besøk hos Moelven Limtre for et år siden, sammen med daværende landbruksminister Sandra Borch (Sp):

«Dette er vinn-vinn, både for klima og for en grønn industri», sa hun.

Innovasjon Norge har i flere år støttet Tredrivere, et nettverk som skal inspirere til mer bruk av tre ute i fylkene og kommunene. De seneste årene har en rekke kommuner laget egne treplaner, og flere har vedtatt at nye offentlige bygg skal vurderes oppført i tre. Bergens «trestrategi» ble for eksempel vedtatt i fjor sommer, og oppfordrer til mer trebruk, fordi «det tar opp CO₂ og reduserer klimagassutslipp». 

TREMANNEN. Han har vært med siden starten av «treeventyret», i 20 år, forteller Aasmund Bunkholt, som er daglig leder i Trefokus og koordinerer Tredriverne. Han minner om at det i årevis har vært tverrpolitisk enighet om å øke bruken av tre, av bærekraftshensyn.

– Vi er ikke noen lobbyorganisasjon og arbeider ikke med næringspolitikk. Jeg mener oppriktig at det er bedre å bruke fornybare ressurser enn ikke-fornybare. Vi påvirker beslutningstagere til å tenke at det er klokt, sier han. 

Bunkholt er stolt over arbeidet, og avviser kritikken fra de treskeptiske forskerne – han tror det vil ha en «kjempeeffekt på klima» om alt vi bygger, er i tre. Likevel er han enig med kritikerne i én ting: Det er ikke om å gjøre å bygge alt i massivtre. 

– Nå har jeg vært en pådriver for å få det inn i det norske markedet, sier Bunkholt, som mener at det er viktig å kombinere med andre trematerialer, og i noen sammenhenger også bruk av andre materialer. 

LIKE VILKÅR. Det blir feil å si at tre alltid er mest klimavennlig, mener direktøren for Treindustrien, Heidi Finstad. 

– Vi mener at man må stille klimakrav til bygg. Konkrete krav til utslippsreduksjoner, på like vilkår.

– Men i dag finnes offentlige støtteordninger, gjennom Innovasjon Norge, for å få mer bygget i tre?

– Det er viktig at man stimulerer samfunnet i den retning man vil ha det, og da er det viktig å satse på tre for å utnytte fordelene tre har i klimasammenheng, sier Finstad.

Hun påpeker at staten støtter Langskip i Brevik med rundt 20 milliarder kroner, et prosjekt for karbonfangst og lagring, som vil gjøre at betong blir mer klimavennlig.

– Da snakker vi om marginale midler til tre.

OVERRASKET. Princeton-forsker Timothy Searchinger virker overrasket i telefonen: 

– Du sier at i Norge blir bruken av tre subsidiert? Det er uheldig.

Han minner om forrige sommer. Flommene og brannene, og hetebølgene: Vil noen virkelig subsidiere tiltak som vil gjøre klimaproblemene verre de neste tiårene? 

– Hvis du skal bruke penger, er det mange ting å bruke dem på som vil redusere klimaendringene nå. Vi trenger ikke bruke feil løsninger, sier Searchinger, som ikke mener vi skal slutte å bruke tre i bygninger – det er enda mer håpløst å brenne tre som bioenergi.

– Det vi vil, er at vi skal bruke skogene mer effektivt. Og det gjør vi ikke ved å late som at tre ikke fører til utslipp. 

Beregningene hans viser at globalt vil hugst av skog stå for store utslipp de neste tiårene – hvis ikke noe gjøres. 

– Det er sannsynligvis tre ganger så store utslipp som flyindustrien til sammen. Så hvis du bryr deg om utslipp fra fly, så bør du bry deg enda mer om hugging av skog.

MINDRE SUG. Tilbake i de dype, norske skogene i Norge gjør trær og annet grønt en formidabel jobb: Rundt 40 prosent av all CO2 vi slipper ut i året her til lands, blir tatt opp igjen av skogene. Men nå går dette opptaket nedover, ifølge en fersk rapport fra Nibio: Én av grunnene er rett og slett at vi hogger mer skog enn før. 

Klimasats-ordningen har de siste par årene gradvis sluttet å dekke kostnader til bruk av både massivtre og lavkarbonbetong, skriver seniorrådgiver Roald Lund Fleiner i Miljødirektoratet i en epost. 

Esa, EØS-tilsynet, har ennå ikke konkludert om norsk treindustri får «urimelige fordeler».

Landbruksminister Pollestad, som svarer på vegne av Innovasjon Norge, vil ikke kommentere at Betong Norge kaller støtten til Tredrivere «skandaløs». Han er kjent med Esa-klagen.

– Jeg ønsker ikke å spekulere i utfallet av den saken, skriver han.

DET NYE TÅRNET. Planene vakte oppsikt: Et nytt Snøhetta-tegnet høyhus i tre på Økern i Oslo, på 140 meter, som vil slå rekorden og bli verdens høyeste trehus – om det blir bygget. Politikerne applauderte da forslaget ble lagt frem, sommeren 2022. Hanna Marcussen (MDG) mente det var «kjempegøy at noen vil bygge såpass mye i tre».

Det har Arthur Buchardt, som står bak planene, tenkt til å fortsette med.

– Jeg er en enkel byggherre som har lest Parisavtalen, sier han, og spør hva som er alternativet. 

Norsk og kortreist tømmer er sunn fornuft. At for eksempel betong kan være like klimavennlig, kaller han nonsens og faktafeil.   

Nylig var han på besøk i Molde, for å legge frem et forslag for politikerne der: Et 16 etasjers høyt hotell ved sjøkanten, i massivtre og limtre. 

«Det er et miljøsignalbygg», sa han til Romsdals Budstikke. 

«Det vil være et reklameskilt for Molde når det gjelder miljøarbeid.» D2

«Dette er et bevis på at det er mulig å bygge høyt og stort med et miljøvennlig materiale.»

Det var en vårdag i 2019, og Brumunddal hadde satt verdensrekord: På mjøsbredden langs E6 åpnet eiendomsutvikler Arthur Buchardt dørene til verdens høyeste trehus. Over 80 meter høyt med leiligheter, restaurant og hotell i 18 etasjer. 

«Nå har brumunddølene fått stoppeffekten som kan lokke folk til byen deres», skrev Aftenposten.

Mjøstårnet skulle innlede en ny epoke for hele byggebransjen: bort fra fossile byggematerialer mot en grønnere fremtid i tre. Buchardt ønsket å gjøre sitt for å følge opp Parisavtalen, fortalte han senere bransjenettstedet Tenk Tre: 

«Bygger vi høyhus i tre, sparer vi atmosfæren for enorme utslipp.» 

Alle gode ting er tre. Det er som om lukten av sløydsal har lagt seg over landet.

Nylig startet byggingen av studentboliger i massivtre til 400 millioner kroner i Kristiansand. Skogløse Svalbard har fått sin første skole i massivtre. 

Snøhettas nye høyhus i Nydalen i Oslo er dekket av trepanel. Og arkitektkontoret Oslotre har lansert store visjoner: en helt ny bydel – 10.000 boliger av tre – sørøst i hovedstaden. «Bare ved å bytte til tre kan utbyggerne halvere CO₂-utslippet», sa arkitekt Jørgen Tycho, daglig leder i Oslotre, til Aftenposten i fjor sommer. 

Norges største næringsbygg i tre, Valle Wood, tegnet av Lund + Slaatto, er oppført på Helsfyr i Oslo: «Å bygge i tre er et av de beste klimatiltakene vi kan gjøre», står det på kontorbyggets nettsted. 

Til våren åpner også Stordalen-hotellet Wood Hotel over åtte etasjer i Bodø. Det skal bli verdens største hotell i tre. 

Det kan det virke som om det er blitt en konkurranse i å bygge høyest, størst og mest i tre – for å redde klimaet. Også Norske myndigheter støtter dette tre-crushet: De seneste årene er en rekke skoler og andre offentlige bygg reist i massivtre, med støtte fra Miljødirektoratets Klimasats-ordning. Å bygge i massivtre er dyrere – men klimasmart, er tanken. Siden 2016 er det delt ut over 100 millioner kroner til prosjekter som går på økt bruk av tre, ofte i kombinasjon med andre klimatiltak. 

Nylig ble det også satt rekord for nye landbruksbygg i tre. Årsaken er en raus, ekstra støtte fra Innovasjon Norge til bønder som bygger i tre: 120 millioner kroner ble delt ut fra 2020 til 2022 – og ordningen er videreført. 

– Vi mener det er mest klimavennlig å bygge i tre, skriver landbruksminister Geir Pollestad (Sp) i en epost til D2.

Budskapet fra politikere, arkitekter, utbyggere – og treindustrien – er tydelig: Tre en del av naturens kretsløp, det er fornybart og karbonnøytralt. 

– Det er en latterlig påstand, sier Timothy Searchinger, forsker ved universitetet Princeton i USA, på telefonen.

 I sommer publiserte han og kolleger en artikkel i det prestisjetunge tidsskriftet Nature, basert på nye og omfattende beregninger: Hugging av skog har oversette konsekvenser for klimaet. 

Searchinger tar et oppgjør med forestillingen om at det er så klimavennlig å bygge i tre.

– Jeg tror at denne ideen har fått slå rot, fordi den er nyttig, både økonomisk og politisk, og også konseptuelt, sier han. 

– Jeg mener: Hvem liker ikke trehus?

Gavepakken. I Norge har vi lang tradisjon for å bygge i tre. Men på starten av 1900-tallet ble den såkalte murtvangen innført: Flere bybranner, som kulminerte med at Ålesund brant i 1904, satte en stopper for å bygge store trehus i byene.

Betongen ble århundrets foretrukne byggemateriale, anvendelig og holdbar, men med store omkostninger for miljøet. Ifølge Cicero, senter for klimaforskning, skyldes minst sju prosent av verdens klimagassutslipp sementproduksjon alene. 

Men på 1990-tallet ble et nytt materiale oppfunnet: Massivtre skulle få opp farten i trebyggeriet igjen. Nå kalles det gjerne krysslimt tre, planker limt sammen på en måte som gir stor styrke. Omtrent på samme tid ble de gamle brannlovene opphevet, og høye trehus ble igjen lov.

En «sterk og lett utfordrer» til betong, meldte Teknisk Ukeblad i 2000, da elementer i massivtre begynte å innta Norge. 

Samtidig kom klimasaken stadig høyere på agendaen. 

– Den kom som en gavepakke til skognæringen, sier forsker og sosiolog Håkon Aspøy ved Norsk institutt for naturforskning (Nina).

Her hjemme forsto skognæringen raskt verdien av å argumentere med klima for å drive mer intensivt skogbruk, hevder han.

– Det er et narrativ som har passet godt med skognæringens agenda. 

Siden tidlig 2000-tall har også norske politikere jobbet for å få fart i trebruken, blant annet gjennom Innovasjon Norge. Strategien var å få med skognæring og treindustri, universiteter og arkitekter i ulike prosjekter, som Trefokus, Treprogrammet, Trebruk, Tretorget og Tredrivere. 

Flere medier, også D2, skrev etter hvert om arkitekter som ville redde klima ved å bygge høyhus i tre.

I 2018 meldte Teknisk Ukeblad at «klimafokus» hadde sendt «tømmerprisene til himmels»: Bare de siste to årene hadde de steget med 50 prosent. Da det nye bransjenettstedet Tenk Tre presenterte seg i 2019, var målet å «vise hvordan skog og tre kan bidra i klimakampen».

Forklaringen til bransjen er enkel: Trær suger opp CO₂ når de vokser og slipper den ut når de råtner eller brennes opp. Hvis vi blir flinkere til å bruke tre, kan C0₂ lagres i trehus fremfor å slippes ut: Du har «et karbonlager». Når huset rives, slipper CO₂ ut, men da fanges det uansett opp av de nye trærne som er blitt plantet i skogen, skriver TenkTre:

«Trær rydder opp etter seg selv!»

Karbonsluket. – Vel, tømmer er ikke karbonnøytralt, sier Timothy Searchinger matt.

Forestillingen vår om at trebygging er så bra for klima, beror på flere logiske brister:

– Den første er å påstå at det er ok å hugge tømmer, så lenge det er balanse; så lenge det blir plantet ny skog, sier forskeren, som også jobber i World Resource Organization.

– Hvis du ikke hadde hugget trærne, så ville skogen tatt opp mer karbon, og lagret mer karbon.

At skogen er fornybar, betyr altså ikke at hugsten skjer uten omkostninger. Når Searchinger og teamet hans studerte de faktiske utslippene forbundet med tre, og om det er en klimafordel å erstatte betong og stål med tre, er svaret oftest nei: Å hugge trær, og vente på at nyplantede trær skal suge opp like mye som de gamle ville gjort, vil øke CO₂-utslippene i mange tiår fremover.

– Ved å hugge nå, kommer vi til å øke CO₂-konsentrasjonen i atmosfæren for de neste to tiårene, som er tidsrommet da vi virkelig trenger å gjøre mest for å bremse klimaendringene, sier han.

Bildet av trehuset som et karbonlager, er også misvisende, mener han. Hvis du kunne hugge et tre og bruke hver rubbel og bit og barnål til å bygge, ville det kanskje vært sant:

– Men sånn er det ikke. 

Oppskrytt. Se for deg et tre: krokete grener, bustete tretopp, barnåler, bark og rot. Stammen er dessuten rund, noe materialer sjelden er. I tillegg går halvparten av skogen som hugges i Norge, ikke til byggematerialer i det hele tatt, men til papir, papp, plater og bioenergi.

– Problemet med å bruke trevirke til å bygge, er at bare en liten andel av tømmeret – kanskje 25 prosent – faktisk ender opp i varig lagring, sier samfunnsøkonom Bjart Holtsmark.

– CO₂-lagring i bygg er veldig oppskrytt. 

Det betyr at rundt 75 prosent av trærne som hugges, blir til CO₂-utslipp ganske raskt, noe Holtsmark, og Searchinger, mener vi snakker altfor lite om. 

Holtsmark har jobbet som forsker i SSB i en årrekke, og publisert artikler i velrenommerte tidsskrifter om hvordan mer hugst vil føre til økte klimagassutslipp i hele dette århundret – også hvis en del av tømmeret blir brukt i bygninger, og karbon blir lagret på den måten.   

– En del av forskningen som konkluderer med at tre er klimavennlig, baserer seg utrolig nok på modeller der skogen bare består av stammer, sier Holtsmark.

Han er opptatt av at trær blir hugget i en alder der de kunne sugd CO₂ i mange flere år, og at dette tapet av CO₂-opptak ikke blir regnet med.

Å nå gjennom med forskning som utfordrer forestillingen om tre som klimavinner, har vært vanskelig, forteller Holtsmark, som nylig gikk av med pensjon.

– Det er en sterk lobby, som har vært veldig flinke, sier han, om treindustrien.

– De har drevet en aktiv informasjonskampanje basert på – etter min mening – utdatert forskning.

Lagt i skuffen. Det er en kontinuerlig kamp om kunnskap. Og den kampen vinner ofte skognæringen, hevdet tre sosiologer nylig i en artikkel, i antologien «Hvem har makt i norsk klimapolitikk?».

Såkalt intensivt skogbruk, med flatehugst, monokultur og planting har lenge hatt «nærmest totalt» gjennomslag i Norge, mener de.

– Mye tyder på at flatehugst fører til karbonutslipp, og reduserte karbonlagre over og under bakken. Men den erkjennelsen er nok ikke helt til stede i fortellingen om at det er klimavennlig å bygge i tre, sier forsker Håkon Aspøy ved Nina, som har vært med å skrive artikkelen. 

Der står det at mye forskning viser at skogens evne til karbonlagring og karbonfangst ivaretas best om vi lar den eldste skogen stå. Forfatterne spør: «Hvordan er det mulig for skiftende regjeringer å agere som om denne forskningen ikke finnes?»

– Mye av kunnskapen som har pekt i andre retninger, er lagt i en skuff, sier Aspøy.

– Når noen forskningsfunn blir marginalisert, så mister man deler av kunnskapsgrunnlaget for politiske avgjørelser.

Hugsten øker. Langt inni skogen i Stange, i Innlandet, ligger Sørli, Norges nest største jernbaneterminal for tømmer. Her er stokkene stablet bortover så langt øyet kan se, med et tynt snølag over.

Aldri er det hugget mer tømmer i Norge enn de seneste tre årene. Salget av trematerialer økte med 26 prosent fra 2020 til 2022, ifølge Treindustrien. Nå skal denne terminalen utvides, forteller Siv Myrvold, leder for tømmerterminaler i Bane Nor.

Hun forteller hvor fint det er å jobbe et sted som lukter så godt. Og at det beste for klimaet er å transportere tømmeret på tog.

– Ett tog kan erstatte 40 lastebiler, sier Myrvold.

Men hva skjer før trærne havner her? 

De seneste årene er forskere blitt mer opptatt av klimagassutslippet fra hugstflater. I Norden er opptil 80 prosent av karbonet lagret under bakken, og hugst vil gjøre at noe av dette slippes fri. Det er utslipp som heller ikke «teller» i trematerialenes klimaregnskap.

– Det synes jeg høres rart ut, sier Line Nybakken, professor i skogvitenskap ved NMBU, som forsker på klimagassutslipp fra hugstflater.

Hun forteller at tallene spriker for hvor store utslipp det er fra en hugstflate, og hvor lenge det foregår – det er komplisert å måle. 

– Men det er et betydelig utslipp.

Treskallene. Det er formiddag på det furubekledde kontoret til Rune Abrahamsen, administrerende direktør i Moelven Limtre, landets største limtrefabrikk, som hadde prosjektansvar for Mjøstårnet. Abrahamsen tror det er landets mest befølte bygg. 

– Det var en milepæl at lille Norge klarte det, sier han, og forteller om tafsingen: Folk liker å lukte på tre, føre fingrene over årringer og kvister. 

2023 var et dårlig år for byggebransjen, noe også Moelven Limtre merket. Men økningen i salget av limtre har vært god de foregående årene, med en topp i 2022. Også den norske produsenten av massivtre, Splitkon, har opplevd stor økning i salget.

– Arkitektene elsker det, sier Rune Abrahamsen.

Den danske stjernearkitekten Bjarke Ingels står bak The Plus, Vestres nye møbelfabrikk, som i stor grad er bygget i massivtre. I Stavanger har arkitektkontoret Helen & Hard tegnet Finansparken, bygget i massivtre, og eksemplene er mange flere.

Innovasjon Norge har jobbet for å få med arkitektene på å bygge mer i tre, særlig i byene. En strålende idé, mener Jørgen Tycho, partner i arkitektfirmaet Oslotre.

Han står bak de prisbelønnede næringsbyggene Lumber 4 i Kristiansand, og Redd Barnas nye hovedkontor på Hasle i Oslo, bygget i tre fra innerst til ytterst.

– Når vi bygger med tre i stedet for betong, så ser vi ut fra egne prosjekter at vi oppnår 40 til 60 prosents klimagassreduksjon, sier Tycho. 

Fortsatt blir en liten andel av nye bygg i Norge oppført i tre, rundt fem prosent, forteller Tycho. Nå vil han betongbyggingen i de store byene til livs, og mener «vi bygger oss til elendighet».   

– Vi er nødt til å tenke annerledes.  

Nå tror han bygging i tre er i ferd med å løsne, og tar klimakritikken med ro.

– Det er bra at det er diskusjon rundt skogen, men noe må vi bygge med. Jeg har tro på å bruke naturen på en mer fornuftig måte, å innordne oss i naturens intelligens og system. 

Han er opptatt av å bruke kun miljøsertifisert trevirke, som er en garanti for at tømmeret kommer fra bærekraftig skogbruk. 

Men er det egentlig det?

Gammelskogen. I fjor fortalte NRK at det er meldt inn 200 tilfeller av brudd på miljøreglene i norske skoger de siste åtte årene, der områder med for eksempel truede arter er hugget – og tømmeret likevel ble miljøsertifisert.

Ofte er det snakk om hugst i såkalt naturskog – gammel skog som ikke har vært flatehugget før, og som gjerne har stort biologisk mangfold.

– Ja, er du gæren, sier arkitekt Jørgen Tycho på spørsmål om naturskogen burde vært spart.

– Jeg skulle ønske at gammelskogene heller i stor grad kunne utvides i stedet for å krympe inn. Vi må verne om naturmangfoldet, og bli mer effektive i materialutnyttelse og skogproduksjon. 

Men også for klimaet er det viktig å ta vare på naturskogen, mener Jogeir Stokland, seniorforsker ved Nibio, Norsk institutt for bioøkonomi. 

Han forteller at rundt 25 prosent av skogen i Norge er slik skog – men den blir stadig hugget, og minker.

– Den mest effektive bruken av skogen, for å redusere CO₂-konsentrasjonen i atmosfæren, er å la denne gamle skogen stå, sier Stokland, som forsker på CO₂-opptak i eldre skog. 

Før jul foreslo USAs president Joe Biden å forby hugging av gammelskog – fordi den er så viktig for klima og karbonlagring.

Stokland forteller at trær tar opp CO₂ i mange år etter hugstmoden alder: En gran kan ta opp CO₂ helt til den blir 200–300 år, og noen steder enda eldre. Nå hugges en gran gjerne når den er rundt 80 år, og vi går glipp av en «stor klimapositiv effekt», som er undervurdert i offentlig debatt, mener Stokland.

– Når naturskoger blir stående i flere hundre år, vil de bygge opp karbonlagre som er flere ganger større enn i den 80-årige hugstmodne skogen, sier Stokland, som mener dette vil mer enn oppveie karbonet som ville blitt lagret i treprodukter etter en hugst.

Han mener at det bør være mulig å opprettholde dagens avvirkning her til lands – og samtidig la naturskogene forbli urørt.

Det lange tidsperspektivet. – Det er ingen garantert karbonlagring å la skog stå, sier Gunnhild Søgaard, forskningssjef ved Nibio, som har vært med å skrive flere offentlige rapporter om skog og klima. 

Søgaard mener at selv om vi skulle få mer skog, som Princeton-forskeren Searchinger ønsker, og mer gammel skog, så er ikke dette et sikkert karbonlager: Skogen kan bli drept av biller og sopp, blåse ned eller få andre skader. Utslippskuttene vi får ved å bruke tre i stedet for betong, som er skyld i fossile utslipp, er permanente. Det er de fossile utslippene som først og fremst må stanses.

– En kan ikke sammenligne fossilt CO₂ og grønt CO₂ direkte slik de gjør, sier Søgaard.

Searchinger tar feil, mener hun: Det er klimavennlig å hugge skog, så lenge en del av tømmeret blir brukt i bygninger, skogen drives bærekraftig, og man har et langt tidsperspektiv. 

Ser man derimot kortsiktig på det, har Searchinger rett:

– Det raskest virkende tiltaket for å øke CO₂-opptaket i norsk skog, vil være å redusere hugstvolumet.

Søgaard mener vi heller bør vurdere effekten i slutten av århundret, som ifølge henne er i tråd med klimakonvensjonen. Det mener også landbruksminister Geir Pollestad.   

– Alle som argumenterer mot bruk av skog i klimasammenheng, inntar en kortsiktig tidshorisont ved å hevde at utslippene etter hugst vil øke i mange tiår fremover, skriver han i en epost.

Landbruksministeren påpeker at klimadugnaden handler om å stabilisere konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren på et nivå som forhindrer menneskeskapt oppvarming av klimasystemet – med en tidshorisont på 100 år. 

Han viser også til FNs klimapanels siste hovedrapport, der det står at tre fra bærekraftig skogbruk kan ha klimapotensial, ved å bidra til langtlevende produkter, resirkulering og erstatning av fossile alternativer.

 – Hvis deler av treet vi hugger blir til materialer i et hus, så holdes karbonet borte fra atmosfæren gjennom bygningens levetid. Samtidig har biomassen fra treet erstattet fossil energi og byggeråstoff med høyere utslipp i produksjonsprosessen. Det er dette som kalles et «grønt skifte». 

Regnskapet. Fra sommeren 2023 må alle utbyggere av større bygg lage klimagassregnskap – og flere har laget slike i flere år allerede, basert på såkalte livsløpsanalyser.

Hvor mye CO₂ ble sluppet ut for å produsere og frakte betongen i muren? Treet i panelet? Glasset i vinduene? Summen blir klimagassutslippet fra byggets materialer. Her kommer trematerialer ofte ganske heldig ut, fordi selve treet regnes som «karbonnøytralt»: Mens sement for eksempel stort sett har store utslipp i selve tilvirkningen, har tre null. 

 Det er solen selv, og CO₂, som har sørget for veksten gjennom fotosyntesen, og når bygget blir revet, vil den samme mengden CO₂ forsvinne ut i atmosfæren igjen – det er tanken. 

Denne påståtte karbonnøytraliteten til trematerialer får Searchinger til å sukke i telefonen. Han kaller det en «bisarr» påstand. Mens Holtsmark mener at «alle oppegående mennesker» vet at dette er feil, og at de som forsvarer denne måten å regne på, må være «kraftig faglig akterutseilt».

De to forskerne mener at store utslipp på denne måten ikke telles med.

Det er Direktoratet for byggkvalitet som har utarbeidet hvordan klimagassregnskap skal lages – og senioringeniør Ingunn Marton forteller at disse skal beregnes etter metodikk beskrevet i internasjonale standarder. Her blir trematerialer sett på som tilnærmet karbonnøytrale.

– Beregning av klimagassutslipp fra trematerialer er komplisert. Det er fremdeles for lite kunnskap om hva som skjer med skogens karbonfangst og lagring etter hugst. Dermed er det bare utslipp fra drift av hugstmaskiner, transport, tilvirkning av materialer og vedlikehold som regnes med, sier hun.

Forskjellene. DN har snakket med to eksperter på klimagassregnskap for bygninger, som ikke ønsker å stille til intervju. De mener at det er feil å si at tre generelt er mer klimavennlig enn stål og betong – også med dagens regnemåte.

Ser man på miljødeklarasjonen for massivtre fra Splitkon, har dette et utslipp på 90 kilo CO₂ per kubikkmeter, mens en lavkarbonbetong har et utslipp på 94 kilo CO₂. Legger man til armering av betongen, blir det 110 kilo. De fleste typer betong har høyere utslipp, men ekspertene mener at poenget uansett er at det kommer an på hvordan materialene brukes: Ofte trengs det for eksempel mer tre, for å få samme funksjon som betong. 

Likevel blir treets klimafordel stadig gjentatt, ikke minst av politikere. 

Tredriverne. «Vi er opptatt av at når vi skal bygge nytt regjeringskvartal, så skal vi ha et stort innslag av tre fra norsk byggeindustri.»

Det sa en hjelmbekledd statsminister Jonas Gahr Støre da han var på besøk hos Moelven Limtre for et år siden, sammen med daværende landbruksminister Sandra Borch (Sp):

«Dette er vinn-vinn, både for klima og for en grønn industri», sa hun.

Innovasjon Norge har i flere år støttet Tredrivere, et nettverk som skal inspirere til mer bruk av tre ute i fylkene og kommunene. De seneste årene har en rekke kommuner laget egne treplaner, og flere har vedtatt at nye offentlige bygg skal vurderes oppført i tre. Bergens «trestrategi» ble for eksempel vedtatt i fjor sommer, og oppfordrer til mer trebruk, fordi «det tar opp CO₂ og reduserer klimagassutslipp». 

«Bare tull» – Det er skandaløst, sier John Erik Reiersen, daglig leder i Betong Norge, om Innovasjon Norges støtte til Tredrivere.

Han kaller dem en «ren påvirker-organisasjon» som får drive «massiv markedsføring» mot politikere i fylker og kommuner, og som fører til en «monopolisering som roter til alt». Bransjen mangler dokumentasjon på at tre er så mye mer miljøvennlig, mener han:

– Da kan man ikke hoppe fra det å være ambisiøs på klima, til å si at: da bygger vi i tre.

De siste årene har Reiersen kjempet mot det han mener er konkurransevridende støtte til bygging med tre. For to år siden klaget han Innovasjon Norge inn til EØS-avtalens overvåkningsorgan Esa, for å gi treindustrien «urimelige fordeler».

I fjor klaget han massivtre-produsenten Splitkon inn til Forbrukertilsynet for «villedende markedsføring» og «åpenbar grønnvasking av byggevarer», blant annet fordi Splitkon reklamerer med at «tre er det mest miljøvennlige byggematerialet vi har». 

Splitkon ønsker ikke å kommentere noen utspill fra Betong Norge, men påpeker at Forbrukertilsynet har avvist klagene. De understreker at miljø og bærekraft i et fremtidsperspektiv, har stort fokus i selskapet og er vesentlige årsaker til fremgangen det globale trebyggeriet opplever hver eneste dag.   

– Den påståtte klimaeffekten for tre er ikke kunnskapsbasert, sier Reiersen, som mener at tre sjelden blir sammenlignet med de mest klimavennlige betongtypene. 

Slik kan en utbygger si sånt som at en ny bygning i tre har 50 prosent lavere klimagassutslipp.

– Det er bare tull, sier han.

At klimagassregnskap ikke gir entydige svar, bekrefter Ingunn Marton i Direktoratet for byggkvalitet. Nylig sammenlignet Direktoratet tre ulike verktøy, som beregner klimagassutslipp fra bygg, og fant store sprik, i noen tilfeller 40 prosent. 

– Vi ser nå på hva som skal til for at de ulike klimagassverktøyene skal gi mer entydige svar, sier Marton.

Tremannen. Han har vært med siden starten av «treeventyret», i 20 år, forteller Aasmund Bunkholt, som er daglig leder i Trefokus og koordinerer Tredriverne. Han minner om at det i årevis har vært tverrpolitisk enighet om å øke bruken av tre, av bærekraftshensyn.

– Vi er ikke noen lobbyorganisasjon og arbeider ikke med næringspolitikk. Jeg mener oppriktig at det er bedre å bruke fornybare ressurser enn ikke-fornybare. Vi påvirker beslutningstagere til å tenke at det er klokt, sier han. 

Bunkholt er stolt over arbeidet, og avviser kritikken fra de treskeptiske forskerne – han tror det vil ha en «kjempeeffekt på klima» om alt vi bygger, er i tre. Likevel er han enig med kritikerne i én ting: Det er ikke om å gjøre å bygge alt i massivtre. 

– Nå har jeg vært en pådriver for å få det inn i det norske markedet, sier Bunkholt, som mener at det er viktig å kombinere med andre trematerialer, og i noen sammenhenger også bruk av andre materialer. 

Like vilkår. Det blir feil å si at tre alltid er mest klimavennlig, mener direktøren for Treindustrien, Heidi Finstad. 

– Vi mener at man må stille klimakrav til bygg. Konkrete krav til utslippsreduksjoner, på like vilkår.

– Men i dag finnes offentlige støtteordninger, gjennom Innovasjon Norge, for å få mer bygget i tre?

– Det er viktig at man stimulerer samfunnet i den retning man vil ha det, og da er det viktig å satse på tre for å utnytte fordelene tre har i klimasammenheng, sier Finstad.

Hun påpeker at staten støtter Langskip i Brevik med rundt 20 milliarder kroner, et prosjekt for karbonfangst og lagring, som vil gjøre at betong blir mer klimavennlig.

– Da snakker vi om marginale midler til tre.

Overrasket. Princeton-forsker Timothy Searchinger virker overrasket i telefonen: 

– Du sier at i Norge blir bruken av tre subsidiert? Det er uheldig.

Han minner om forrige sommer. Flommene og brannene, og hetebølgene: Vil noen virkelig subsidiere tiltak som vil gjøre klimaproblemene verre de neste tiårene? 

– Hvis du skal bruke penger, er det mange ting å bruke dem på som vil redusere klimaendringene nå. Vi trenger ikke bruke feil løsninger, sier Searchinger, som ikke mener vi skal slutte å bruke tre i bygninger – det er enda mer håpløst å brenne tre som bioenergi.

– Det vi vil, er at vi skal bruke skogene mer effektivt. Og det gjør vi ikke ved å late som at tre ikke fører til utslipp. 

Beregningene hans viser at globalt vil hugst av skog stå for store utslipp de neste tiårene – hvis ikke noe gjøres. 

– Det er sannsynligvis tre ganger så store utslipp som flyindustrien til sammen. Så hvis du bryr deg om utslipp fra fly, så bør du bry deg enda mer om hugging av skog.

MINDRE SUG. Tilbake i de dype, norske skogene i Norge gjør trær og annet grønt en formidabel jobb: Rundt 40 prosent av all CO₂ vi slipper ut i året her til lands, blir tatt opp igjen av skogene. Men nå går dette opptaket nedover, ifølge en fersk rapport fra Nibio: Én av grunnene er rett og slett at vi hogger mer skog enn før. 

Klimasats-ordningen har de siste par årene gradvis sluttet å dekke kostnader til bruk av både massivtre og lavkarbonbetong, skriver seniorrådgiver Roald Lund Fleiner i Miljødirektoratet i en epost. 

Esa, EØS-tilsynet, har ennå ikke konkludert om norsk treindustri får «urimelige fordeler».

Landbruksminister Pollestad, som svarer på vegne av Innovasjon Norge, vil ikke kommentere at Betong Norge kaller støtten til Tredrivere «skandaløs». Han er kjent med Esa-klagen.

– Jeg ønsker ikke å spekulere i utfallet av den saken, skriver han.

Det nye tårnet. Planene vakte oppsikt: Et nytt Snøhetta-tegnet høyhus i tre på Økern i Oslo, på 140 meter, som vil slå rekorden og bli verdens høyeste trehus – om det blir bygget. Politikerne applauderte da forslaget ble lagt frem, sommeren 2022. Hanna Marcussen (MDG) mente det var «kjempegøy at noen vil bygge såpass mye i tre».

Det har Arthur Buchardt, som står bak planene, tenkt til å fortsette med.

– Jeg er en enkel byggherre som har lest Parisavtalen, sier han, og spør hva som er alternativet. 

Norsk og kortreist tømmer er sunn fornuft. At for eksempel betong kan være like klimavennlig, kaller han nonsens og faktafeil.   

Nylig var han på besøk i Molde, for å legge frem et forslag for politikerne der: Et 16 etasjers høyt hotell ved sjøkanten, i massivtre og limtre. 

«Det er et miljøsignalbygg», sa han til Romsdals Budstikke. 

«Det vil være et reklameskilt for Molde når det gjelder miljøarbeid.» D2