Da den franske motedesigneren Yves Saint-Laurent (1936–2008) laget sin første dress – mer spesifikt smoking – for kvinner i 1966, ville han lage et antrekk som ikke handlet om mote eller trender. «Dette er et stilig plagg, ikke et moteriktig plagg», sa han. «Mote blekner, men stil er for alltid.»
To år senere ble imidlertid den amerikanske sosietetskvinnen Nan Kempner nektet inngang på restauranten La Côte Basque i New York. Grunnen? Hun hadde på seg dress. Faktisk var det Yves Saint-Laurents nå ikoniske Le Smoking, men det gikk åpenbart under hovmesterens radar.
Kempner fikk ikke lov til å spise middag i bukser. Hun tok dem av seg og spiste heller middag i bare jakken.
Et tiår senere spradet moteikon Bianca Jagger rundt i en hvit utgave av Le Smoking, og skuespiller Diane Keaton kledde seg opp som karakteren Annie Hall i vest og langt slips. Og på 80-tallet, da Giorgio Armani designet en tidlig utgave av det kvinnebladene i dag kaller power suit – med store slag og enda større skulderputer – ble dressen et symbol for kvinner som gikk inn i mannsdominerte yrker.
Respekt. Denne sesongen har dressen nok et gyllent øyeblikk. Valentino, Prada, Louis Vuitton, Versace, Stella McCartney – og selvfølgelig Saint Laurent – er bare et knippe av designerne som inkluderte dressen i sine høstkolleksjoner for kvinner.
Tenåringsidolet Zendaya går i dress på rød løper, Beyoncé og Janelle Monáe velger den på scenen. Kim Kardashian har dratt frem 80-tallets power suit i sitt nye yrke som advokat.
– Hvis du søker trygghet i klær, så er det en stabilitet ved dressen. Den er ikke støtende, og du viser respekt, sier den tidligere Savile Row-skredderen Andres Feet (33), kjent fra «Symesterskapet» på NRK.
– Om du investerer i en god dress, så vet du at den kommer til å vare lenge, så lenge du holder deg i midten av veien stilistisk.
Feet påpeker også dressens egenskap til å få den som bærer den, til å se hakket skarpere ut.
– Det handler om å skape form som ikke nødvendigvis er der. Vi ser etter proporsjoner og håper å få personen til å se mest mulig flatterende ut. Man skal se sitt beste ut, det er målet med skreddersøm.'
DAGNY NORVOLL SANDVIK
For popartisten Dagny er dressen det perfekte sceneantrekket. Men hun kler seg ikke i dress for å bli tatt på alvor.
Jeg går i dress og anser meg selv på mange måter som sterk, men jeg er ikke sterk fordi jeg går i dress. Hvorfor sier vi power suit og aldri power-kjole? Jeg hadde jo vært like «sterk» om jeg gikk i en yndig kjole
Dagny Norvoll Sandvik – popartist
Da Dagny Norvoll Sandvik (32) var barn, hadde hun en rosa dress. Hun matchet den med altfor store lilla platåsko og en glitrende lilla flosshatt. Hun kan ikke huske hvor hun hadde fått dressen fra, men hun kan huske at hun var i ekstase.
20 år senere, da hun bodde i London, fant hun en nesten identisk dress på en bruktbutikk – heldigvis i voksenstørrelse denne gangen.
– Den kostet 30 pund og var i perfekt stand. I hodet ser jeg for meg at det var en eldre, fargerik dame som hadde eid den, forteller hun.
Igjen var hun overlykkelig.
– Smaksmessig er det lite som har endret seg for meg på 20 år.
ALVOR. To tiår etter at hun kledde seg opp i rosa dress på jenterommet, har popstjernen Dagny gjort dressen til et av sine foretrukne sceneantrekk. Inspirasjonen kommer gjerne fra ikoner som også har stått på en scene (og ikke nødvendigvis er fremmede for en rosa dress og lilla platåsko): Grace Jones, David Bowie, Mick Jagger og Elton John. More is more.
Først og fremst er dressen et praktisk antrekk for en som opptrer, forteller hun. Man kan ha på eller kaste av jakken, den tåler mye bevegelse og høye spark.
– Å skifte til sceneantrekk gjør også at jeg går inn i en «sone». Jeg blir fokusert og kjenner meg klar for konsert.
Men i begynnelsen av karrieren ble hun ofte spurt om å kle seg mer «som en popstjerne».
– Min stil ligger i en krysning mellom det man tradisjonelt har ansett som feminint og maskulint, sier Sandvik.
– Jeg liker å leke med den kombinasjonen. Jeg ser problematikken i å bruke slike betegnelser, men jeg tror ikke det er bruken av ordene i seg selv som er problemet, men at man kan tilegne bæreren av «feminine» eller «maskuline» plagg visse personlighetstrekk, forteller hun.
– For ja, dressen er kanskje tradisjonelt og historisk ansett som et maskulint plagg, men det betyr jo heldigvis ikke at det bare er menn som bruker eller kan bruke dress. Eller at den gir den som har den på, visse personlige egenskaper, eller automatisk er et tegn på autoritet.
Hun forteller om hvordan kvinnelige artister som kler seg i antrekk som ikke nødvendigvis er ansett som «feminine», ofte blir omtalt som sterke, tøffe, selvsikre eller kule.
– Jeg går i dress og anser meg selv på mange måter som sterk, men jeg er ikke sterk fordi jeg går i dress. Hvorfor sier vi power suit og aldri power-kjole? Jeg hadde jo vært like «sterk» om jeg gikk i en yndig kjole eller kun hadde på meg en bh på scenen, sier Sandvik.
– Om man føler seg bra i et antrekk eller et plagg, så kan det definitivt gjøre en forskjell for hva man utstråler, trygghet eller selvsikkerhet. Nettopp derfor tenker jeg at det er viktig at man kler seg i det man selv føler er rett, ikke for å tilfredsstille eller føye seg etter noen andre. Jeg elsker å gå i dress, men jeg ville aldri ikledd meg en dress for å passe inn et sted eller for å bli tatt på alvor.
Dagny Norvoll Sandvik (32)
Popartist, født i Tromsø i 1990.
Debuterte med singelen «Backbeat» i 2016. Debutalbumet «Strangers/Lovers» kom i 2020.
Signert for Republic Records, et selskap under Universal Music.
Nominert til seks Spellemannpriser.
Vant «Årets låt» under P3 Gull i 2020, for låten «Somebody».
Jeg går i dress og anser meg selv på mange måter som sterk, men jeg er ikke sterk fordi jeg går i dress. Hvorfor sier vi power suit og aldri power-kjole? Jeg hadde jo vært like «sterk» om jeg gikk i en yndig kjole
Dagny Norvoll Sandvik – popartist
→ Sceneantrekk. Denne dressen fikk Dagny Norvoll Sandvik laget til en sommerfest av den norske designeren Cathrine Børter. – Jeg har enda ikke turt å ha den på scenen.
Styling
Vintage dress, skjorte
og slips privat
Camara Lundestad Joof
Når Camara Lundestad Joof tar på seg en kjole, føler hun at hun pynter seg for noen andre. Når hun tar på en dress, pynter hun seg for seg selv.
Nationaltheaterets husdramatiker og forfatter Camara Lundestad Joof (34) lette lenge etter dressen.
– Som skeiv kid lette jeg i mange ulike uttrykk for å se om det kunne bekrefte noe fra innsiden på utsiden. Jeg hadde lange perioder hvor jeg klippet av meg alt håret og gikk i saggebukser og hettegensere. Jeg ble kjolemenneske på ungdomsskolen, til min mors store glede. Så på videregående fant jeg dressen.
– Hva føler du når du har på deg dress?
– Av praktiske hensyn synes jeg det er veldig komfortabelt at jeg kan sitte akkurat hvordan jeg vil. Ting glir ikke opp. Det er det som er deilig med en dress. Du trenger ikke tenke så veldig mye på at du har den på deg, sier hun.
– Også er det et sexy ass power move.
Min dress. Joof kjøpte sin første ordentlige dress med pengene hun tjente på sin aller første turné. Hun sto i butikken i halvannen time og vurderte om hun skulle kjøpe den eller ikke, fordi den var så dyr. Den var svart, med vide ben og skulderputer.
– Jeg hadde den på julaften, hjemme hos mormor og morfar. Morfar tok på seg leppestift, og så poserte vi sammen, i matchende svarte dresser og leppestift.
– Anser du dressen som et maskulint plagg?
– Det trenger ikke være så kjønnsdelt. Jeg tenker ikke på dressen som hverken maskulin eller feminin.
Joof forteller om den britiske komikeren Eddie Izzard som gjennom en lang karriere har kledd seg i kjoler og høyhælte sko. Izzard – som nylig byttet sine foretrukne pronomen til hun/henne – har uttalt at hun hater det når en kjole blir omtalt som «kvinneklær». «Det er ikke kvinneklær. Det er mine klær. Jeg kjøpte dem», har Izzard sagt.
– Det fikk meg til å tenke på at man kan se på klær og objekt ut fra individet og ikke ut fra kjønnet. Jeg tenker ikke på dressen som noe som tilhører en mann eller kvinne. Jeg tenker bare på den som min, forteller Joof.
– Med kjoler føler jeg ofte at jeg pynter meg for andre, men i en dress pynter jeg meg for meg selv.
Morfar tok på seg leppestift, og så poserte vi sammen, i matchende svarte dresser og leppestift
Camara Lundestad Joof – forfatter, scenekunstner og dramatiker
Camara Lundestad Joof (34)
Forfatter, scenekunstner og dramatiker, født i Bodø i 1988.
Debuterte med den selvbiografiske forestillingen «Pavlovs tispe» (2015), som hun gjorde 207 forestillinger med i Norge og Sverige.
Ga i 2018 ut boken «Eg snakkar om det heile tida».
Husdramatiker ved Nationaltheatret siden 2021, der hun debuterte med forestillingen «De må føde oss eller pule oss for å elske oss» på Torshovteatret i fjor, utgitt som bok i vår.
Rådsmedlem i Norsk kulturråd og leder for Faglig utvalg for scenekunst.
Morfar tok på seg leppestift, og så poserte vi sammen, i matchende svarte dresser og leppestift
Camara Lundestad Joof – forfatter, scenekunstner og dramatiker
← Se min dress. Camara Lundestad Joof tenker ikke på dressen som verken maskulin eller feminin. Hun tenker på den som sin.
Styling
dress og skjorte privat
sko zara
Maria Moræus Hanssen
I en hverdag med mange møter fungerer dressen til Maria Moræus Hanssen som en rustning.
Jeg går ikke nødvendigvis så mye med jakken, men bare har den der. Jeg har den på når jeg kommer inn på møtet
Maria Moræus Hanssen – styrearbeidende og investor
– For meg handler det å kle seg om å ta dagen. Det er et ritual. Hvis du skal gjøre noe viktig, så er det å føle seg pent antrukket, og ikke minst riktig antrukket, en måte å skjerpe seg på, forteller Maria Moræus Hanssen (57).
Hun er styreleder i Nasjonalmuseet og i to start-up-selskaper innenfor energi, og sitter blant annet i styret i verdens største oljeserviceselskap, Schlumberger. Hun har vært investeringsdirektør i Aker, plattformsjef i Hydro og ledet olje- og gasselskapet Engie. For å nevne noe.
Maria Moræus Hanssen har en cv som hinter om mange møter, håndhilsing, smil, reiser og store styrerom. Dressen er blitt en slags rustning gjennom alle disse forpliktelsene.
– Man kan fort bruke uttrykk som uniform. Man mener alvor når man tar på seg en dress.
Prestasjon. For Moræus Hanssen føles det sjelden riktig å ha på seg blomster eller farger. Selv om hun jobber i en sektor der dress ofte er kleskoden, har hun sjelden på seg det som kan beskrives som bare en dress. «Den maskuline dressen» er mer henne. Litt som Diane Keaton-karakteren Annie Hall fra Woody Allen-filmen med samme navn.
– Jeg har også en sterk forkjærlighet for crispe hvite skjorter, forteller hun.
– Hvis jeg vil føle meg vel, tar jeg på meg dressen og en hvit skjorte. Jeg går ikke nødvendigvis så mye med jakken, men bare har den der. Jeg har den på når jeg kommer inn på møtet.
Å kle seg opp i en rustning, en prosess som gjør deg klar for dagens viktigste oppgaver, har vært et ritual helt siden Moræus Hanssen var student på NTNU.
– Da jeg skulle ta eksamen, tenkte jeg alltid på hva jeg skulle ha på meg, jeg kledde meg pent. Det har vært mental-prestasjon-fremmende, sier hun.
– Jeg blir mer konsertert og forstår oppgaven bedre når jeg kler meg for å gjøre den. Da passer dressen veldig godt inn.
Maria Moræus Hanssen (57)
Styrearbeidende og investor, født i 1965.
Styreleder i Nasjonalmuseet.
Tidligere styreleder i Oslobygg, investeringsdirektør i Aker, plattformsjef i Hydro og leder i olje- og gasselskapet Engie.
Utdannet ved NTNU.
Jeg går ikke nødvendigvis så mye med jakken, men bare har den der. Jeg har den på når jeg kommer inn på møtet
Maria Moræus Hanssen – styrearbeidende og investor
→ Øverste hylle. Om Maria Moræus Hansen hadde råd, ville hun bare gått i dresser fra The Row og Saint Laurent. – Jeg har kjøpt meg en dress fra The Row, og det er noe av det fineste jeg eier.
Styling
Skjorte Vince/ Steen & Strøm
Jakke Jil Sander/Vincci
Bukse Raf Simons/Vincci
Sko privat
Smoking. Når hun selv tar på seg en dress, føler hun seg fin og kledd, samtidig som at hun tar på seg en anstendighet og sharpness. Inspirasjonen kommer fra dresskledde ikoner som Greta Garbo, og Peter Lindberghs bilder av Yves Saint-Laurents smokinger til kvinner.
Selv valgte hun smokingen til middag på Slottet.
– I invitasjonen står det lang kjole for damene og smoking for herrene. Jeg har slitt med å finne lang kjole hvert år. Jeg vil også gå i smoking, tenkte jeg. Jeg fikk Marte Krogh til å tegne og sy en til meg i 2019. Så ble jeg den første til å gå i smoking på Slottet.
– Hva var reaksjonen?
– Jeg er ikke inne i hodet på de andre, men det så ut som at de syntes det var kjempekult, forteller Trettebergstuen.
– Det å kunne gå i dress gir deg et større repertoar. Ikke tvangstrøyen «kjole, fordi du er kvinne». Du må gjerne velge kjole hele tiden for min del, hvis du vil. Og så er det folk som meg som går i dress, fordi jeg vil. Og det skal være naturlig.
Du må gjerne velge kjole hele tiden for min del, hvis du vil. Og så er det folk som meg som går i dress, fordi jeg vil
Anette Trettebergstuen – kultur- og likestillingsminister
Anette Trettebergstuen (41)
Norges kultur- og likestillingsminister, født på Hamar i 1981.
Innvalgt på Stortinget fra Hedmark siden 2015.
Ble i 2009 innvalgt i Arbeiderpartiets sentralstyre.
Utnevnt som kultur- og likestillingsminister i oktober 2021.
Mottok med Bård Nylund Sørlandets litteraturpris 2018 i kategorien sakprosa for boken «Homo».
Du må gjerne velge kjole hele tiden for min del, hvis du vil. Og så er det folk som meg som går i dress, fordi jeg vil
Anette Trettebergstuen – kultur- og likestillingsminister
ANETTE TRETTEBERGSTUEN
Siden Anette Trettebergstuen kom inn på Stortinget i 2005, så har det skjedd en revolusjon.
← Smoking. Kulturminister Anette Trettebergstuen mener at det å være statsråd handler om å representere og kle seg pent. Det betyr ikke nødvendigvis at man må ha kjole på slottsmiddag.
– Da jeg var rundt ti år, var jeg ganske bevisst på at jeg heller ville ha bukse og skjorte og jakke enn kjole, forteller kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen (41).
– Jeg tror opprinnelsen var at jeg hang mye med gutta da jeg vokste opp, og da var det ikke noen forskjell på gutter og jenter. Men så begynte vi på skolen, og da ble forventninger om at jenter skulle ha langt hår og hoppe i strikk slengt i fleisen på meg. Jeg passet ikke inn som jente fordi jeg ville gjøre det gutta gjorde, og ha på meg det gutta hadde på. Så det har jeg egentlig alltid bare gjort.
I rollen som politiker har dressen lenge vært hennes følgesvenn. Helst en stram og smal sigarettdress.
– Jeg mener det er altfor strenge rammer for hvordan vi skal kle oss og te oss basert på hvilket kjønn vi er. Men siden jeg kom inn på Stortinget i 2005, så har det skjedd en revolusjon. Det var mange færre jenter og damer som gikk i dress den gangen enn det er nå.
Styling
Dress og genser Max Mara/
Steen og Strøm
Sko Jil Sander/Vincci
Brita Møystad Engseth
Brita Møystad Engseth forstår seg ikke på dagens dresser.
Etter at jeg hadde kommet ut og sprang rundt og var hylende lesbisk i 20-årene, da var dress greia vår. Det var suit and tie som gjaldt
Brita Møystad Engseth – Programleder, filmkritiker og journalist
Det er vanskelig å finne et bilde av Brita Møystad Engseth der hun ikke går i dress.
– Jeg har alltid vært opptatt av dress, forteller hun.
– Det er sikkert en del av min legning. Etter at jeg hadde kommet ut og sprang rundt og var hylende lesbisk i 20-årene, da var dress greia vår. Det var suit and tie som gjaldt.
Engseth snakker om 90-tallsfenomenet lesbian chic, hvor skeive kvinner fant frem dressen og gjorde den til en identitetsmarkør. Hun trekker frem den australske sangeren K.D. Lang, som var på coveret av Vanity Fair i 1993. Der sitter hun i en barberstol med stripete vest og bukser, hvit skjorte og slips. Supermodell Cindy Crawford, i badedrakt, står bak og barberer henne.
– På den tiden hadde jeg arvet en dobbeltspent, bredstripet dress fra 1940-tallet. Den var så vakker. Innsvinget i livet. Rette ben med bred oppbrett. I midten av 20-årene var det min cocktailkjole, uten noe under.
– Hvorfor fortsatte du å gå i dress?
– 'Cause I look gooood!
Slips. Engseth estimerer at hun i dag eier omtrent to dusin dresser, som gjerne er funnet på bruktbutikker og loppemarkeder. De aller fleste er fra før årtusenskiftet.
– Det jeg ikke forstår med dagens dresser, er at de ser for små ut. Menn på Aker Brygge og på Børsen må slutte å gå i dresser som ser for små ut. Praise be at den dobbeltspente blazeren gjør comeback!
– Er folk litt for dårlige på dress?
– Man må tenke: «Hva liker jeg?» Ikke bare hva som finnes i butikkvinduet.
– Og hva liker du?
– Jeg har en del dobbeltspente fra Baumler, masse fra Frislid, noe fra Cavaliere, et par Hugo Boss. Greia med alle er at de har noe ved seg som gjør dem til mer enn bare dress. Et slag som er litt annerledes, snitt eller knapper som skiller seg ut. Noe som er annerledes og lekkert, sier Engseth.
– Og så elsker jeg slips! Jeg tuller ikke med slips. Jeg jakter brede slips med mønster på. Jeg finner mye gamle skoleslips, men også slips fra Armani eller YSL. Man må bare lete. Et slips kan gi dressen et helt annet liv. D2
Brita Møystad Engseth
Programleder, filmkritiker og journalist, født i Elverum i 1966.
Begynte i NRK på slutten av 1990-tallet, som dommer i quizprogrammet «Tatt av filmen».
Tidligere programleder i «Filmredaksjonen» på NRK, sammen med Pål Bang-Hansen.
Skrev for gratisavisen Urban og jobbet i magasinet Tique.
Var leder for Dagsavisens kultur- og featureavdeling.
Etter at jeg hadde kommet ut og sprang rundt og var hylende lesbisk i 20-årene, da var dress greia vår. Det var suit and tie som gjaldt
Brita Møystad Engseth – Programleder, filmkritiker og journalist
→ Suit up. Brita Møystad Engseth kjøper alle sine dresser brukt, aller helst utenfor Oslo. – Jeg er ikke sikker på hvor alle er fra, men de er i hvert fall fra før årtusenskiftet. Her i jakke fra Baumler Avantgarde, slips fra Armani og bukser fra Frislid.
Styling
Vintage dress, skjorte
og slips privat
Les mer om mote