– Jeg har Stockholm Furniture Fair i februar friskt i minne. Der var det mye gjenbruk av materialer, smart bruk. Bærekraften har absolutt kommet inn i interiørmarkedet. Folk er innovative, tester nye ting. Formene er ikke like minimalistiske som tidligere, men tar visuelt mer plass. – «Hygge» er blitt forsterket under og etter pandemien. Det går mot varmere farger, og mer farger. Vi ser ikke så mye hvite vegger lengre, men tenker farger opp mot hva som passer til arkitekturen.

– Fremover vil vi være opptatt av tidløs design, smart bruk av materialer og en større bevissthet rundt bærekraft og økonomi. Vi investerer i det som varer, i klassikere.

Hva er det viktigste problemet bransjen må løse?

– Urbanisering. Folk bor mindre og tettere. Demokratisering av design er også noe vi er opptatt av i Vestre. Vi lager møbler for at folk skal kunne møtes ute, uten å måtte betale 50 kroner for en kaffe. Bor man tett og lite må man ha løsninger, uteområder og grøntområder som fungerer.

Hva kan vi legge bak oss?

– Ting som er veldig «på trend» eller dårlig kvalitet: mindre plast og bruk og kast. Produsentene må lage ting som varer og kan repareres, heller enn å byttes ut. Grønnvaskingens tid er forbi. Man må kunne dokumentere at et produkt er bærekraftig, og hva man gjør når dets levetid er over.

– Før pandemien var det utstrakt bruk av mørke farger, «hotellstil» med et dempet og elegant uttrykk. Under pandemien kjente flere på at det betyr noe hvordan vi har det rundt oss. Nå er vi på god vei til å bli mer personlige: Hva er det jeg liker?

– Pandemien har gjort at mange bedrifter tenker annerledes. Kontorlokalene må være attraktive for de ansatte, og mange arbeidsplasser skiller mer mellom sosiale områder og områder der man skal konsentrere seg, der de sosiale sonene minner mer om en hotellobby. Også uterommene i bybildet blir «innredet» med flere mingleområder, og treningsapparatene popper opp. Det er flere tilbud tilgjengelig, som ikke koster noe.

Hvilke farger vil vi se mer av fremover?

– Vi blir mindre opptatt av «årets farge», og vil se flere farger sammen. Fargene blir lysere, friskere, klarere – og gult som interiørfarge er klar for et comeback. Den fikk kjørt seg på 90-tallet, og er fargen som har tatt lengst tid å få tilbake. Gul er den mest optimistiske av alle fargene – nå sikter vi mot noe positivt.

– Fargesatte tak har også kommet på banen: Alle vet hvor viktig gulvet er for et rom, men det er like mye takflate som gulvflate. Folk maler taket i en særegen farge, selv når veggene beholdes nøytrale. Vi har virkelig oppdaget den flaten.

Hva kan vi legge bak oss?

– De veldig mørke fargene, antrasitt, grått og dempet svart, og de mørkeste, litt «skitne» blåtonene. 

– Og ting vi har gjort på autopilot de siste 20–30 årene, som «regelen» at listverk, dører og tak males hvitt. Jeg blir trist når jeg hører at folk kjøper nye leiligheter og det første de gjør, er å bytte ut kjøkkenet. Kvalitet koster. Produktene som velges må ha lang levetid.

Hva kan vi legge bak oss?

«Raske produkter» uten sjel, med høye utslipp. – Et roligere liv nærmere naturen er fortsatt en sterk trend, men jeg ser også et større ansvar og interesse i forhold til det vi kjøper. Jeg tror det henger sammen med alt det digitale vi blir matet med hver dag. Å møte hverandre, for eksempel på restaurant, blir viktigere. Håndverk, unike produkter og gjennomtenkte materialer blir den nye luksusen. Du skal kunne se at tre er tre. Ekte pigment på veggene. Notatboken, pennen, lenestolen og peisen eller utsikten blir enda mer populære.

– Produktet jeg er mest imponert av, er Superleggera av Gio Ponti – det er nok den stolen som har lavest utslipp. Fremover vil vi se ting produsert med omsorg, til en høyere pris. Vi må lære at kvalitet koster.

– Den største utfordringen fremover blir å endre politikken, reglene og mønsteret til de store massene. Mye må skje før 2030. Å utgå fra Brundtlandrapporten, følge de planetære grensene og nå Parisavtalen, er avgjørende for en human fremtid.

Hva inspirerer deg akkurat nå?

– Utfordringen å minske utslippene med 50 prosent før 2030. Hvordan vil utvalget og produktene se ut?

– Vi ser en tendens mot en økt personliggjøring av hjemmet. Interiøret reflekterer tydeligere hvem som bor der. Vi tilpasser og skreddersyr våre omgivelser i større grad etter hvem vi er – eller hvem vi ønsker å være. Det ser ut til at vi blir mer komfortable med å ta valg som skiller seg fra hva naboen har. Vi søker etter et hjem som er vårt.

– Planter fikk sitt inntog for lenge siden, og nå tar vi den lenger hvor vi dyrker, gror, fermenterer og brygger. Vi vil ha noe å passe på, noe å pleie, og disse hobbyene får større plass og synlighet hjemme.

Hva vil vi se mer av fremover?

– Mer eksperimentering i masseproduserte møbler. En ny estetikk vokser frem basert på bærekraft, hvor materialer og det imperfekte får skinne i et langt større spekter enn før. Flere produsenter har vært redde for å eksperimentere med synlig forskjell i materialene, som farger og små ujevnheter. Det skaper mye avfall og kompliserer prosessene for underleverandører av for eksempel trevirke og tekstiler. 

– Et eksempel er Artek og Formafantasma som nylig gjorde en ny versjon av den klassiske Alto-krakken hvor de brukte tre som ellers ville blitt kastet. Der finnes både kvist, insektspor og bark. Serien med ellers forkastet tre, gjorde hver stol unik. Dette har produsentene lenge sagt at sluttkunden ikke tåler – de vil ha det perfekte, de vil ha skjønnhet. Men det er mye skjønnhet i patina, tekstur og ulikheter i materialer. Vi tåler å spise en skjev agurk, og vi tåler litt kvist på en trehylle.

– Når verden rundt oss er i krise, søker vi mot det trygge, nære. Hjemme vil vi ha det lunt og beskyttende, og vi omgir oss med myke overflater: tekstiler, gode, polstrede møbler og gardiner i metervis. Dessuten vil vi ha materialer hentet fra naturen, som ull, tre, stein, kork og keramikk. Dette har vi sett en stund, men i et nedstrippet, ganske monokromt format – vi har lenge kalt det «varm minimalisme». Nå går utviklingen imidlertid mot mer frodige, fargerike, mønstrede interiører. De er fulle av unikaobjekter, affeksjonsobjekter, møbler og gjenstander som er samlet over lang tid. De matcher ikke, er ikke fra samme tidsepoke eller «stil», men reflekterer menneskene som bor der i større grad enn det som «trender» på Instagram.

– Her til lands har vi heldigvis de siste årene sett en økende interesse for norsk vintagedesign, og det går nesten sport i å sikre seg originale eksemplarer fra 1950- og 1960-tallet. Der vi før så til danskene for slike ikoner, verdsetter vi – med rette! – endelig de norske formgiverne fra epoken.

– Etter pandemien har vi sett endringer i planløsningene våre. Nå ser vi Finn-annonser som fremhever «separat kjøkken» som et gode – behovet for ikke å holde hele familien samlet i ett rom til enhver tid ble tydelig da vi skulle ha to Teams-møter parallelt, samtidig som barnehage og skole var stengt. Det har dessuten dukket opp flere nye pene kontorstoler, perfekte for hjemmekontoret.

Hvem inspirerer deg?

– De som prøver å gjøre en forskjell. Som Syd, en liten sørlandsbedrift som lager nydelige naturfargede interiør- og møbeltekstiler av ull fra spælsau, som ellers ville ha havnet på dyngen. Og Minus, som lager møbler med negativt karbonutslipp. Du kan abonnere på møblene, og når du ikke vil ha dem lengre, tar de dem tilbake, reparerer om nødvendig, og leier ut på nytt. På den måten tar de ansvar for møbelet gjennom hele dets levetid. 

Hva kan vi legge bak oss?

– «Fast fashion» er dessverre like aktuelt i interiørverdenen som i mote. Heldigvis er forbrukerne mer bevisste, og det er ukult å handle masseproduserte billigvarer på impuls. For å ta vare på kloden og minimere ressursbruken, er vi forpliktet til å ta bedre valg.

– Omstilling i industrien er lettere å få til om den baserer seg på egen fri vilje og ikke pålegg. De som henger etter nå vil få problemer. Jeg synes dette er ekstremt viktig – det har det vært i hele mitt profesjonelle liv. Gode produkter som varer, er godt laget, som folk knytter seg til – og velger å beholde – er det aller beste for miljøet.

– Bærekraft er ikke en visjon i seg selv, hos enkelte aktører stjeler det uforholdsmessig mye energi. Bærekraft er enkelt. Det som er vanskelig og viktigst er å skape gode relevante produkter. Alle kan jobbe med bærekraft og miljø, men bare noen få kan være visjonære og skape unike produkter.

Hva kan vi legge bak oss?

– Jeg tror vi vil se færre billigvarer, billigmøbler og billig arkitektur! Flere arkitekter må fokusere mer på samfunnsoppdraget og mindre på bunnlinjen. Med på kjøpet følger en mer nennsom restaurering av boliger og leiligheter. Mer måtehold i forhold til å rive ut bad og kjøkken som nesten er nytt. Folk i Oslo er traumatiserte av dårlige håndverkere.

Hva inspirerer deg akkurat nå?

– Unge arkitekter som tør å tegne gode interiører, fremfor å vente på å tegne en kirke eller museum på en klippe. For eksempel Hans Hus arkitekter, guttene i Skapa, Bjarte Sandal borte i Stavanger.

– Det er skikkelig bra at vi har fått dårlig råd. Det betyr at vi ikke kan få de der influenserhjemmene. Vi har ikke råd til å kopiere – jeg tror det betyr at vi får mer personlighet i innredningen vår.

– Pandemien førte med seg en form for ærlighet – vi ble tvunget til å tilbringe mer tid hjemme, og fikk erfare hvor viktig det er å omgi oss med ting og objekter som tåler bruk, og får oss til å slappe av. Nå søker vi mot det trygge. Enten det er å downsize, bo på færre kvadrat, eller selge den store vinterhytta. I mindre perspektiv, vil vi omgi oss med flere farger, flere varme tekstiler og produkter som er godt laget og mer bærekraftige. 

– Jeg spår at tallerkener på veggene og pledd som ligger henslengt over den gamle, utslitte sofaen, kommer. Vi vil se fargepaletter som går i burgunder og oliven, og mer av gamle blondetekstiler eller skålen fra oldemor, som har stått på loftet.

Hva kan vi legge bak oss?

– Shopping som en legitim lørdagsaktivitet. Å si at man skal «ut å shoppe» er litt som å si at man skal på troféjakt og skyte utrydningstruede arter. Det er harry, nesten litt upassende – og det vil være flaut å ha masse nye ting, fordi det vitner om en tankeløshet i forhold til tiden vi lever i.

– Dette året handler om å gjenoppbygge. Hele vår adferd har vært nedbrutt av pandemi og høye priser. Nå har vi bruk for å omgi oss med ting som gir mening i livene våre.

– Hvis man ser på bolig og arkitektur, vil ha bruk for velbehag, godt inneklima. Er det god atmosfære, er det bygget i ok materialer? Lys og lamper blir viktigere i innredningen. Mer varm og god belysning, lamper med terapeutisk lys – der lyset skifter etter dagsrytmen og gir en bestemt følelse.

– Naturlige materialer som eiketre eller furu hvor man kan se årene i materialene, blir viktigere. Tingene har gjerne lang levetid. Less is more. Fokuset ligger på helt enkle møbler, en stol kan se ut som den er bygget i sløyden, bare noen brett satt sammen. En stor tendens er å sette det nye sammen med det gamle. Det gir mening når det gjelder bærekraft. For eksempel i arkitekturen, å tenke nye muligheter i eksisterende og eldre bygninger.

– Lek med farger blir viktig. Eklektiske farger som lakserosa, lyserød, brent oransje og postkasserød. Men de hviler fortsatt på en bunn av hvitt og beige.

– Lek med farger blir viktig. Eklektiske farger som lakserosa, lyserød, brent oransje og postkasserød. Men de hviler fortsatt på en bunn av hvitt og beige.

– Unge begynner å bli veldig engasjert i arkitektur og form. Jeg har alt fra legevenninner til barnehagepedagoger som er blitt mer interessert i arkitektur – mye takket være arkitekturopprøret. Det har gjort det mer poppis å være opptatt av hovedstaden, hva og hvordan det bygges. Forbrukermakt kan bidra til å endre boligbygging til det bedre.

– Da jeg åpnet Alabaster var folk veldig opptatt av merker, snudde boller for å se etter produsent. Det er et veldig skifte nå. Kundene som har vært opptatt av det naboen har, vil ikke lenger ha det naboen har. Før var det status å kjøpe hele møbelpakken fra Slettvoll, nå tar folk frem salongmøbler besteforeldre hadde for 50 år siden. Trekker det kanskje om i et fint stoff fra Svenskt Tenn. Det er morsomt at damene som før ikke var opptatt av design og antikk, men mer nye, trendy merkevarer, nå synes en 200 år gammel vase på bordet med historie er spennende.

Hva kan vi legge helt bak oss?

– Personlig håper jeg å se færre fotografier av supermodeller og Kate Moss i boligannonser på Finn. Annenhver annonse har svære fotografier av lepper og pupper i svart-hvitt, det må folk slutte med asap.

– Skal du pusse opp boligen din, prøv å pusse opp rundt omkring tiden den ble bygget med gode tidløse valg. Fiskebensparkett og vegglister inspirert av Paris tidlig på 1900-tallet i en tomannsbolig fra 1994? Nei. 

– Det samme gjelder toromsen på Carl Berner – ikke puss den opp i marmor, messing og stål. Og så må folk slutte å stable dumme oransje Hermes-bokser som en interiør-detalj.

– Etter å ha brukt mye tid hjemme under pandemien har vi lært hvordan rom kan ha en kompleks innvirkning på vår helse og trivsel, både fysisk og psykisk. Alt fra god belysning, optimal luftkvalitet, til komfortable møbler, tilgang til utendørs arealer – og ikke minst muligheten for fleksibilitet og hjemmekontor – er prioriteter i dag, når vi innretter oss der hjemme.

– Hjemmet skal gi oss et fast punkt i en stadig skiftende verden. Det ses ved at vi også velger å investere langt mer tid, tanker og økonomi i møbler og innretning for å skape komfort og trygghet – og dermed tilhørighet og identitet, som er avgjørende for vår generelle velvære og livskvalitet.

– For å kunne omfavne bærekraftig design, er det nødvendig å utvide og utvikle vårt syn på estetikk for å inkludere nye materialer, teksturer, overflater og former som er i tråd med bærekraftige prinsipper. Det innebærer også å investere i design og møbler som kan vare i generasjoner.

Hva vil vi se mer av fremover?

– Jeg håper flere får øynene opp for brukte møbler og design. Over 70 prosent av mine møbler er kjøpt brukt og på auksjoner, Så har jeg enten fått dem restaurert, omtrukket – eller latt dem stå helt «rå og ærlige» i hjemmet.

– I 2024 vil fellesskap og samarbeid stå i sentrum – sammen med en dypere forpliktelse til gjenbruk og sirkularitet. Økt oppmerksomhet rettes mot norsk design og lokalprodusert håndverk, som støttes av Regjeringens eksportsatsing, og det norske opphavsmerket «Made in Norway».

– Vi vil også se en økende popularitet av vintage, «gently-loved» og upcycled varer, materialer og overflater i interiørdesign, møbler og arkitektur. Tendensen mot bærekraft og gjenbruk vil ikke bare bidra til en mer unik og personlig stil, men også til å redusere miljøavtrykket vårt. 

– «Quiet luxury» vil bli en dominerende bevegelse innen arkitektur og design, der merkevarer og teknologi er integrert på en usynlig måte.

Hva kan vi legge bak oss?

– De kalde, livløse uttrykkene, bygninger uten sjel som vi har sett i områder som Økern og Nydalen, der murblokk etter murblokk dominerer landskapet, uten grønne oaser eller felles sosiale møteplasser. D2

– Jeg har Stockholm Furniture Fair i februar friskt i minne. Der var det mye gjenbruk av materialer, smart bruk. Bærekraften har absolutt kommet inn i interiørmarkedet. Folk er innovative, tester nye ting. Formene er ikke like minimalistiske som tidligere, men tar visuelt mer plass. 

– «Hygge» er blitt forsterket under og etter pandemien. Det går mot varmere farger, og mer farger. Vi ser ikke så mye hvite vegger lengre, men tenker farger opp mot hva som passer til arkitekturen.

– Fremover vil vi være opptatt av tidløs design, smart bruk av materialer og en større bevissthet rundt bærekraft og økonomi. Vi investerer i det som varer, i klassikere.

Hva er det viktigste problemet bransjen må løse?

– Urbanisering. Folk bor mindre og tettere. Demokratisering av design er også noe vi er opptatt av i Vestre. Vi lager møbler for at folk skal kunne møtes ute, uten å måtte betale 50 kroner for en kaffe. Bor man tett og lite må man ha løsninger, uteområder og grøntområder som fungerer. 

Hva kan vi legge bak oss?

– Ting som er veldig «på trend» eller dårlig kvalitet: mindre plast og bruk og kast. Produsentene må lage ting som varer og kan repareres, heller enn å byttes ut. Grønnvaskingens tid er forbi. Man må kunne dokumentere at et produkt er bærekraftig, og hva man gjør når dets levetid er over.

– I 2024 vil fellesskap og samarbeid stå i sentrum – sammen med en dypere forpliktelse til gjenbruk og sirkularitet. Økt oppmerksomhet rettes mot norsk design og lokalprodusert håndverk, som støttes av Regjeringens eksportsatsing, og det norske opphavsmerket «Made in Norway».

– Vi vil også se en økende popularitet av vintage, «gently-loved» og upcycled varer, materialer og overflater i interiørdesign, møbler og arkitektur. Tendensen mot bærekraft og gjenbruk vil ikke bare bidra til en mer unik og personlig stil, men også til å redusere miljøavtrykket vårt. 

– «Quiet luxury» vil bli en dominerende bevegelse innen arkitektur og design, der merkevarer og teknologi er integrert på en usynlig måte.

Hva kan vi legge bak oss?

– De kalde, livløse uttrykkene, bygninger uten sjel som vi har sett i områder som Økern og Nydalen, der murblokk etter murblokk dominerer landskapet, uten grønne oaser eller felles sosiale møteplasser.

– Før pandemien var det utstrakt bruk av mørke farger, «hotellstil» med et dempet og elegant uttrykk. Under pandemien kjente flere på at det betyr noe hvordan vi har det rundt oss. Nå er vi på god vei til å bli mer personlige: Hva er det jeg liker?

– Pandemien har gjort at mange bedrifter tenker annerledes. Kontorlokalene må være attraktive for de ansatte, og mange arbeidsplasser skiller mer mellom sosiale områder og områder der man skal konsentrere seg, der de sosiale sonene minner mer om en hotellobby. Også uterommene i bybildet blir «innredet» med flere mingleområder, og treningsapparatene popper opp. Det er flere tilbud tilgjengelig, som ikke koster noe.

Hvilke farger vil vi se mer av fremover?

– Vi blir mindre opptatt av «årets farge», og vil se flere farger sammen. Fargene blir lysere, friskere, klarere – og gult som interiørfarge er klar for et comeback. Den fikk kjørt seg på 90-tallet, og er fargen som har tatt lengst tid å få tilbake. Gul er den mest optimistiske av alle fargene – nå sikter vi mot noe positivt.

– Fargesatte tak har også kommet på banen: Alle vet hvor viktig gulvet er for et rom, men det er like mye takflate som gulvflate. Folk maler taket i en særegen farge, selv når veggene beholdes nøytrale. Vi har virkelig oppdaget den flaten.

Hva kan vi legge bak oss?

– De veldig mørke fargene, antrasitt, grått og dempet svart, og de mørkeste, litt «skitne» blåtonene. Og ting vi har gjort på autopilot de siste 20–30 årene, som «regelen» at listverk, dører og tak males hvitt. Jeg blir trist når jeg hører at folk kjøper nye leiligheter og det første de gjør, er å bytte ut kjøkkenet. Kvalitet koster. Produktene som velges må ha lang levetid.

– Et roligere liv nærmere naturen er fortsatt en sterk trend, men jeg ser også et større ansvar og interesse i forhold til det vi kjøper. Jeg tror det henger sammen med alt det digitale vi blir matet med hver dag. Å møte hverandre, for eksempel på restaurant, blir viktigere. Håndverk, unike produkter og gjennomtenkte materialer blir den nye luksusen. Du skal kunne se at tre er tre. Ekte pigment på veggene. Notatboken, pennen, lenestolen og peisen eller utsikten blir enda mer populære.

– Produktet jeg er mest imponert av, er Superleggera av Gio Ponti – det er nok den stolen som har lavest utslipp. Fremover vil vi se ting produsert med omsorg, til en høyere pris. Vi må lære at kvalitet koster.

– Den største utfordringen fremover blir å endre politikken, reglene og mønsteret til de store massene. Mye må skje før 2030. Å utgå fra Brundtlandrapporten, følge de planetære grensene og nå Parisavtalen, er avgjørende for en human fremtid.

Hva inspirerer deg akkurat nå?

– Utfordringen å minske utslippene med 50 prosent før 2030. Hvordan vil utvalget og produktene se ut?

Hva kan vi legge bak oss?

«Raske produkter» uten sjel, med høye utslipp. 

– Vi ser en tendens mot en økt personliggjøring av hjemmet. Interiøret reflekterer tydeligere hvem som bor der. Vi tilpasser og skreddersyr våre omgivelser i større grad etter hvem vi er – eller hvem vi ønsker å være. Det ser ut til at vi blir mer komfortable med å ta valg som skiller seg fra hva naboen har. Vi søker etter et hjem som er vårt.

– Planter fikk sitt inntog for lenge siden, og nå tar vi den lenger hvor vi dyrker, gror, fermenterer og brygger. Vi vil ha noe å passe på, noe å pleie, og disse hobbyene får større plass og synlighet hjemme.

Hva vil vi se mer av fremover?

– Mer eksperimentering i masseproduserte møbler. En ny estetikk vokser frem basert på bærekraft, hvor materialer og det imperfekte får skinne i et langt større spekter enn før. Flere produsenter har vært redde for å eksperimentere med synlig forskjell i materialene, som farger og små ujevnheter. Det skaper mye avfall og kompliserer prosessene for underleverandører av for eksempel trevirke og tekstiler. 

– Et eksempel er Artek og Formafantasma som nylig gjorde en ny versjon av den klassiske Alto-krakken hvor de brukte tre som ellers ville blitt kastet. Der finnes både kvist, insektspor og bark. Serien med ellers forkastet tre, gjorde hver stol unik. Dette har produsentene lenge sagt at sluttkunden ikke tåler – de vil ha det perfekte, de vil ha skjønnhet. Men det er mye skjønnhet i patina, tekstur og ulikheter i materialer. Vi tåler å spise en skjev agurk, og vi tåler litt kvist på en trehylle.

– Når verden rundt oss er i krise, søker vi mot det trygge, nære. Hjemme vil vi ha det lunt og beskyttende, og vi omgir oss med myke overflater: tekstiler, gode, polstrede møbler og gardiner i metervis. Dessuten vil vi ha materialer hentet fra naturen, som ull, tre, stein, kork og keramikk. Dette har vi sett en stund, men i et nedstrippet, ganske monokromt format – vi har lenge kalt det «varm minimalisme». Nå går utviklingen imidlertid mot mer frodige, fargerike, mønstrede interiører. De er fulle av unikaobjekter, affeksjonsobjekter, møbler og gjenstander som er samlet over lang tid. De matcher ikke, er ikke fra samme tidsepoke eller «stil», men reflekterer menneskene som bor der i større grad enn det som «trender» på Instagram.

– Her til lands har vi heldigvis de siste årene sett en økende interesse for norsk vintagedesign, og det går nesten sport i å sikre seg originale eksemplarer fra 1950- og 1960-tallet. Der vi før så til danskene for slike ikoner, verdsetter vi – med rette! – endelig de norske formgiverne fra epoken.

– Etter pandemien har vi sett endringer i planløsningene våre. Nå ser vi Finn-annonser som fremhever «separat kjøkken» som et gode – behovet for ikke å holde hele familien samlet i ett rom til enhver tid ble tydelig da vi skulle ha to Teams-møter parallelt, samtidig som barnehage og skole var stengt. Det har dessuten dukket opp flere nye pene kontorstoler, perfekte for hjemmekontoret.

Hvem inspirerer deg?

– De som prøver å gjøre en forskjell. Som Syd, en liten sørlandsbedrift som lager nydelige naturfargede interiør- og møbeltekstiler av ull fra spælsau, som ellers ville ha havnet på dyngen. Og Minus, som lager møbler med negativt karbonutslipp. Du kan abonnere på møblene, og når du ikke vil ha dem lengre, tar de dem tilbake, reparerer om nødvendig, og leier ut på nytt. På den måten tar de ansvar for møbelet gjennom hele dets levetid. 

Hva kan vi legge bak oss?

– «Fast fashion» er dessverre like aktuelt i interiørverdenen som i mote. Heldigvis er forbrukerne mer bevisste, og det er ukult å handle masseproduserte billigvarer på impuls. For å ta vare på kloden og minimere ressursbruken, er vi forpliktet til å ta bedre valg.

– Omstilling i industrien er lettere å få til om den baserer seg på egen fri vilje og ikke pålegg. De som henger etter nå vil få problemer. Jeg synes dette er ekstremt viktig – det har det vært i hele mitt profesjonelle liv. Gode produkter som varer, er godt laget, som folk knytter seg til – og velger å beholde – er det aller beste for miljøet.

– Bærekraft er ikke en visjon i seg selv, hos enkelte aktører stjeler det uforholdsmessig mye energi. Bærekraft er enkelt. Det som er vanskelig og viktigst er å skape gode relevante produkter. Alle kan jobbe med bærekraft og miljø, men bare noen få kan være visjonære og skape unike produkter.

Hva kan vi legge bak oss?

– Jeg tror vi vil se færre billigvarer, billigmøbler og billig arkitektur! Flere arkitekter må fokusere mer på samfunnsoppdraget og mindre på bunnlinjen. Med på kjøpet følger en mer nennsom restaurering av boliger og leiligheter. Mer måtehold i forhold til å rive ut bad og kjøkken som nesten er nytt. Folk i Oslo er traumatiserte av dårlige håndverkere.

Hva inspirerer deg akkurat nå?

– Unge arkitekter som tør å tegne gode interiører, fremfor å vente på å tegne en kirke eller museum på en klippe. For eksempel Hans Hus arkitekter, guttene i Skapa, Bjarte Sandal borte i Stavanger.

– Det er skikkelig bra at vi har fått dårlig råd. Det betyr at vi ikke kan få de der influenserhjemmene. Vi har ikke råd til å kopiere – jeg tror det betyr at vi får mer personlighet i innredningen vår.

– Pandemien førte med seg en form for ærlighet – vi ble tvunget til å tilbringe mer tid hjemme, og fikk erfare hvor viktig det er å omgi oss med ting og objekter som tåler bruk, og får oss til å slappe av. Nå søker vi mot det trygge. Enten det er å downsize, bo på færre kvadrat, eller selge den store vinterhytta. I mindre perspektiv, vil vi omgi oss med flere farger, flere varme tekstiler og produkter som er godt laget og mer bærekraftige. 

– Jeg spår at tallerkener på veggene og pledd som ligger henslengt over den gamle, utslitte sofaen, kommer. Vi vil se fargepaletter som går i burgunder og oliven, og mer av gamle blondetekstiler eller skålen fra oldemor, som har stått på loftet.

Hva kan vi legge bak oss?

– Shopping som en legitim lørdagsaktivitet. Å si at man skal «ut å shoppe» er litt som å si at man skal på troféjakt og skyte utrydningstruede arter. Det er harry, nesten litt upassende – og det vil være flaut å ha masse nye ting, fordi det vitner om en tankeløshet i forhold til tiden vi lever i.

– Dette året handler om å gjenoppbygge. Hele vår adferd har vært nedbrutt av pandemi og høye priser. Nå har vi bruk for å omgi oss med ting som gir mening i livene våre.

– Hvis man ser på bolig og arkitektur, vil ha bruk for velbehag, godt inneklima. Er det god atmosfære, er det bygget i ok materialer? Lys og lamper blir viktigere i innredningen. Mer varm og god belysning, lamper med terapeutisk lys – der lyset skifter etter dagsrytmen og gir en bestemt følelse.

– Naturlige materialer som eiketre eller furu hvor man kan se årene i materialene, blir viktigere. Tingene har gjerne lang levetid. Less is more. Fokuset ligger på helt enkle møbler, en stol kan se ut som den er bygget i sløyden, bare noen brett satt sammen. En stor tendens er å sette det nye sammen med det gamle. Det gir mening når det gjelder bærekraft. For eksempel i arkitekturen, å tenke nye muligheter i eksisterende og eldre bygninger.

– Lek med farger blir viktig. Eklektiske farger som lakserosa, lyserød, brent oransje og postkasserød. Men de hviler fortsatt på en bunn av hvitt og beige.

Hva kan vi legge bak oss?

– At vi trenger mange ting for å være lykkelige. Det er de riktige tingene som gjør oss godt.

– Unge begynner å bli veldig engasjert i arkitektur og form. Jeg har alt fra legevenninner til barnehagepedagoger som er blitt mer interessert i arkitektur – mye takket være arkitekturopprøret. Det har gjort det mer poppis å være opptatt av hovedstaden, hva og hvordan det bygges. Forbrukermakt kan bidra til å endre boligbygging til det bedre.

– Da jeg åpnet Alabaster var folk veldig opptatt av merker, snudde boller for å se etter produsent. Det er et veldig skifte nå. Kundene som har vært opptatt av det naboen har, vil ikke lenger ha det naboen har. Før var det status å kjøpe hele møbelpakken fra Slettvoll, nå tar folk frem salongmøbler besteforeldre hadde for 50 år siden. Trekker det kanskje om i et fint stoff fra Svenskt Tenn. Det er morsomt at damene som før ikke var opptatt av design og antikk, men mer nye, trendy merkevarer, nå synes en 200 år gammel vase på bordet med historie er spennende.

Hva kan vi legge helt bak oss?

– Personlig håper jeg å se færre fotografier av supermodeller og Kate Moss i boligannonser på Finn. Annenhver annonse har svære fotografier av lepper og pupper i svart-hvitt, det må folk slutte med asap.

– Skal du pusse opp boligen din, prøv å pusse opp rundt omkring tiden den ble bygget med gode tidløse valg. Fiskebensparkett og vegglister inspirert av Paris tidlig på 1900-tallet i en tomannsbolig fra 1994? Nei. 

– Det samme gjelder toromsen fra 50-tallet – ikke puss den opp i marmor, messing og stål. Og så må folk slutte å stable dumme oransje Hermes-bokser som en interiør-detalj.

– Etter å ha brukt mye tid hjemme under pandemien har vi lært hvordan rom kan ha en kompleks innvirkning på vår helse og trivsel, både fysisk og psykisk. Alt fra god belysning, optimal luftkvalitet, til komfortable møbler, tilgang til utendørs arealer – og ikke minst muligheten for fleksibilitet og hjemmekontor – er prioriteter i dag, når vi innretter oss der hjemme.

– Hjemmet skal gi oss et fast punkt i en stadig skiftende verden. Det ses ved at vi også velger å investere langt mer tid, tanker og økonomi i møbler og innretning for å skape komfort og trygghet – og dermed tilhørighet og identitet, som er avgjørende for vår generelle velvære og livskvalitet.

– For å kunne omfavne bærekraftig design, er det nødvendig å utvide og utvikle vårt syn på estetikk for å inkludere nye materialer, teksturer, overflater og former som er i tråd med bærekraftige prinsipper. Det innebærer også å investere i design og møbler som kan vare i generasjoner.

Hva vil vi se mer av fremover?

– Jeg håper flere får øynene opp for brukte møbler og design. Over 70 prosent av mine møbler er kjøpt brukt og på auksjoner, Så har jeg enten fått dem restaurert, omtrukket – eller latt dem stå helt «rå og ærlige» i hjemmet.

– I 2024 vil fellesskap og samarbeid stå i sentrum – sammen med en dypere forpliktelse til gjenbruk og sirkularitet. Økt oppmerksomhet rettes mot norsk design og lokalprodusert håndverk, som støttes av Regjeringens eksportsatsing, og det norske opphavsmerket «Made in Norway».

– Vi vil også se en økende popularitet av vintage, «gently-loved» og upcycled varer, materialer og overflater i interiørdesign, møbler og arkitektur. Tendensen mot bærekraft og gjenbruk vil ikke bare bidra til en mer unik og personlig stil, men også til å redusere miljøavtrykket vårt. 

– «Quiet luxury» vil bli en dominerende bevegelse innen arkitektur og design, der merkevarer og teknologi er integrert på en usynlig måte.

Hva kan vi legge bak oss?

– De kalde, livløse uttrykkene, bygninger uten sjel som vi har sett i områder som Økern og Nydalen, der murblokk etter murblokk dominerer landskapet, uten grønne oaser eller felles sosiale møteplasser. D2